Fritt fram på Vegglifjell?

Av

Det må være en grense for hvor store dispensasjoner kommunen kan gi, skriver hytteeierne Jørn Howlid, Egil Gossé og Kristen Ulstein.

Jørn Howlid, Egil Gossé og Kristen Ulstein

Hytteeiere

Nordre Vegglifjell

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

DEL

LeserbrevEr det fritt fram for lokale byggefirma på Vegglifjell? Eller skal vi som investerer store summer i hytte på fjellet kunne stole på at Rollag kommune følger sin egen reguleringsplan og gjeldende lovverk?

Vi finner grunn til å stille dette retoriske spørsmålet på bakgrunn av en konkret byggesak, som nå er til klagebehandling hos Fylkesmannen.

Det er hytte-bonanza på Vegglifjell. Rollag kommune ønsker selvsagt å legge best mulig til rette for grunneiere, hyttebyggere og lokale byggefirmaer. Boomen gir velstand i bygda og mer mynt i kommunekassa. Rask og fleksibel saksbehandling er viktig for å ikke miste momentum. I utgangspunktet er det ikke noe galt i det.

Tvert imot er det mange hyttebyggere som setter stor pris på at kommunen er rask med saksbehandlingen og romslig med å gi dispensasjoner fra enkeltbestemmelser i reguleringsplanen. Her skal vi ikke gå i detalj når det gjelder den konkrete saken, men vi mener kommunens romslighet kan bli så stor at det undergraver utbyggernes respekt for og hytteeiernes tillit til kommunens vedtatte plandokumenter. De prinsipielle spørsmålene saken reiser, bør ha offentlig interesse.

Viktig med forutsigbarhet og vern om områdekvalitet

For oss som allerede er hytteeiere på Vegglifjell, er det avgjørende at vi har forutsigbarhet og kan stole på at viktige områdekvaliteter ivaretas når ledige tomter i nabolaget bygges ut. Derfor har kommunen vedtatt reguleringsplaner som etter lova skal være bindende for nye tiltak (§ 12–4. i Plan- og bygningslova). Her er det regler for veggfarger, krav om torvtak, takvinkler, areal, byggehøyde, skjæringer, murer og gjerder. Alt dette er regler som er til for å sikre det vi kan kalle områdekvaliteter.

Et viktig krav til utbygger, som er tydelig formulert både i reguleringsplanene og i Kommunedelplanen for Vegglifjell, er at nye hytter skal tilpasses terrenget på tomta. Det står tydelig at høye fyllinger og skjæringer skal unngås. Det viktigste virkemiddelet for å sikre at dette følges opp, er den fastsatte mønehøyden og gesimshøyden over opprinnelig terreng overholdes. Et annet virkemiddel, nedfelt i Kommunedelplanen, er å ikke legge ut tomter som er brattere enn 1:4 for salg.

Urimelige store dispensasjoner undergraver reguleringsplanen

I den konkrete saken har Rollag kommune gitt en ubegrenset dispensasjon fra mønehøyde på en svært bratt tomt. For denne tomta var det fastsatt mønehøyde på 5 meter i reguleringsplanen, noe som er lavere enn for resten av feltet. Utbygger har imidlertid valgt en hyttemodell for flat tomt, noe kommunen har godkjent. Dette har resultert i en svært høy fylling. Fordi dokumentasjonen er utilfredsstillende, er det vanskelig å fastslå hva mønehøyden blir, men etter våre beregninger blir den 8–9 meter over opprinnelig terreng.

Vi mener at dette avviket fra reguleringsplanen er åpenbart urimelig og at det må være en grense for hvor store dispensasjoner kommunen kan gi.

Dette handler også om likhet for lova, et viktig rettsprinsipp. Begge tomtene i samme rekke var like bratte som denne tomta. Naboene i rekka har lojalt fulgt opp reguleringsplanens bestemmelser om mønehøyde. De har tilpasset hyttene sine til bratt terreng ved å senke hytta ned i terrenget i bakkant og har i tillegg valgt hyttemodeller som er nedtrappet. Alle naboene har også gjort sine investeringer i tillit til at reguleringsplanen ville gjelde også for den siste hytta, særlig tatt i betraktning at planen underlegger denne tomta enda strengere krav til byggehøyde.

Når utbygger insisterer på å bygge en hytte for flatt terreng i en bratt bakke, sier det seg selv at det bryter med både bokstav og ånd i alle vedtatte planer.

Når utbygger insisterer på å bygge en hytte for flatt terreng i en bratt bakke, sier det seg selv at det bryter med både bokstav og ånd i alle vedtatte planer. Et slikt prosjekt kan ikke realiseres uten å bryte med reguleringsplanens bestemmelser om byggehøyder og fyllinger. Da er det rimelig å forvente at kommunen setter ned foten, selv om det skulle legge en liten demper på festen.

Når vi kjøper hytte eller tomt i fjellet, inngår gjeldende reguleringsplan som beslutningsgrunnlag. Reguleringsplanen er en del av «kontrakten» med tomtekjøpere i fjellet. Det tjener ikke kommunens langsiktige interesser å godkjenne tiltak som i så stor grad avviker fra bindende reguleringsplan og dermed undergrave hyttefolkets tillit til kommunen.

Få full digital tilgang i 10 uker for 10 kr

Artikkeltags