I den forbindelse var Høyres stortingsrepresentanter Jan Tore Sanner og Erlend Larsen på besøk, for å høre mer om hvilke konsekvenser dette vil ha for næringslivet i Kongsberg.

I disse krevende tider, hvor bedriftene strever med konsekvensene av en høy prisvekst og strømutgifter helt utenom det vanlige, og ikke minst har et stort behov for flere folk, velger regjeringen å gjøre dette grepet. Begrunnelsen er at de vil styrke det seriøse arbeidslivet, og fordi de hevder at innleie fra bemanningsforetakene bidrar til å fortrenge faste ansettelser.

Bemanningsbransjen har siden 2005 stått for under 2% av alle arbeidstimene uført i Norge og dette tallet har vært stabilt i 15 år. Derfor er det vanskelig å se for seg akkurat dette, at innleie av arbeidskraft fortrenger faste ansettelser.

Nå mer enn noen gang har næringslivet behov for stabile og forutsigbare rammevilkår. Siden regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett i høst, har både skatter og avgifter økt kraftig. Og som ikke det er nok, velger de nå også og gjøre det vanskeligere for bedriftene å få ta tak i den arbeidskraften de trenger.

Jeg misliker sterkt retorikken regjeringspartiene benytter, når de forsøker å tegne et bilde av at bemanningsbransjen er en useriøs bransje. Innleie av arbeidskraft er den mest gjennomregulerte tilknytningsformen i norsk arbeidsliv etter fast ansettelse. Implementeringen av vikarbyrådirektivet i 2013, sørget for at lønns- og arbeidsvilkårene for innleide ble styrket. Formålet med direktivet var både en beskyttelse av vikaransatte og en anerkjennelse av vikarbyråer som arbeidsgivere. Hovedinnholdet i dette direktivet er likebehandlingsprinsippet, som innebærer at arbeidstakere som blir leid ut fra et vikarbyrå, skal ha de samme lønns- og arbeidsvilkår som de fast ansatte mens de er i innleievirksomheten.

Realiteten er at det ikke alltid vil være mulig å dekke et bemanningsbehov med faste ansettelser. I en del bransjer er det stor variasjon på hvor mange mennesker som trengs på jobb. Hotell- og restaurantbransjen, reiseliv og annen industri som legger inn anbud på større oppdrag vil ha et behov for andre tilknytningsformer, nettopp for å ivareta et variabelt behov for arbeidskraft. Og akkurat dette fikk vi bekreftet under vårt besøk hos Clarion Collection Hotell Kongsberg 1624 og Kongsberg Entreprenør. Kongsberg Agenda og Kongsberg Jazzfestival trekker i juni og juli mange mennesker til Kongsberg. Dette er to eksempler hvor hotellet må hotellet bemanne opp for å møte den aktivitetsøkningen dette representerer.

Regelrådet er et uavhengig forvaltningsorgan som skal bidra til økt verdiskapning ved at nærings­livet ikke blir påført unødvendige kostnader fra nytt eller endret regelverk. Rådet har gitt denne lovendringen rødt lys, fordi de mener at endringene både er svært inngripende og svakt utredet. De sier at forslagene i verste fall kan virke mot sin hensikt, og kan bidra til å redusere samlet aktivitetsnivå og etterspørsel etter arbeidskraft.

For mange er bemanningsbransjen første steg ut av arbeidsledighet, og inn i en fast jobb. Totalt fikk 75 000 en fot innenfor arbeidslivet takket være bemanningsbransjen i 2021, og ifølge NHO kom 40% av de som ble leid ut i 2021 fra arbeidsledighet. Derfor er det merkelig at regjeringen heller ikke virker å ta inn over seg at de som i dag er fast ansatt i bemanningsbransjen, nå risikerer å bli arbeidsledige.

Jeg er bekymret for hvordan den nye endringen vil gjøre det enda vanskeligere særlig for ungdom og studenter å komme inn i arbeidslivet.

Mangelen på arbeidskraft vil være vår største utfordring i årene som kommer. En arbeidskraft vi er helt avhengig av skal vi klare å omstille samfunnet slik at vi kan nå klimamålene, og for å sikre at vi har et konkurransedyktig næringsliv som tjener penger for å finansiere vår felles velferd.

Det må være vår topp prioritet å gjøre hva vi kan for at flest mulig kan jobbe. Velferdssamfunnets bærekraft er avhengig av at flere av oss jobber.