De fleste av oss tenker nok bare på 1. mai som en av de mange fridagene fram mot sommeren. Kanskje husker vi en kjedelig samfunnsfagtime vi hadde om arbeiderbevegelsen på ungdomsskolen. Noen få ble kanskje vekket tidlig og dratt med for å gå i tog. De fleste av oss tenker på det som en dag vi kan slappe av og sove lenge. Uansett, så kan man trygt si at vi som er unge i dag ikke har et særlig stort forhold til 1. Mai.

Dette kan kanskje lede oss til å tenke at grunnene til at vi markerer 1. mai ikke lenger er relevante, men det er jeg uenig i.

For 130 år siden ble det bestemt at første mai skulle være arbeidernes internasjonale kampdag. På den tiden var det store klasseskiller i samfunnet. Fabrikkeierne tjente masse penger, men vanlige folk måtte jobbe under farlige arbeidsforhold, lange dager og for veldig lav lønn. Fabrikkeierne eide ofte store deler av bygda, og alle pengene arbeiderklassen tjente endte opp med å gå tilbake til sjefen. Det var ikke stort man kunne gjøre når man hadde en familie som trengte mat og en sjef som eide matbutikken.

Det var heller ikke mulig å klage på arbeidsforholdene, for en arbeider er lett å erstatte Men så skjedde det noe. Folk gikk sammen og skjønte at selv om en arbeider er lett å erstatte, så kunne ikke sjefen bytte ut alle. Det er styrke i fellesskap. Slik ble streiken født. Det er bare en av de mange rettighetene som arbeiderbevegelsen har gitt oss. Ved å komme sammen og kreve sine rettigheter klarte helt vanlige folk å endre Norge. Det er dette vi markerer 1. mai.

Det er kanskje ikke så mange unge som identifiserer seg med navnet arbeiderbevegelsen, men jeg tror det er ganske mange som kjenner seg igjen i det den står for. Arbeiderbevegelsen var fremst av alt en folkebevegelse bestående av helt vanlige mennesker som mente at verden var urettferdig- og som hadde lyst til å gjøre noe med det.

Jeg opplever at verdier som frihet, demokrati og solidaritet er noe dagens ungdom virkelig brenner for. Vi er tross alt mer politisk engasjert enn generasjonene før oss. Skolestreik for klima er bare et av eksemplene på hvor stort vårt engasjement kan være. Vi har bevist at streik er et like viktig virkemiddel i dag som det var for 130 år siden.

Hvilke saker vi unge er opptatt av varierer mye, men klima, russetid, skolepolitikk og krigen i Ukraina er det som har dominert debattsidene for unge de siste månedene. Og hvis du mener at noe av dette er urettferdig og har lyst til å gjøre noe med det, da er 1. mai også viktig for deg.

Mitt håp er at 1. mai skal minne oss på at når vi kommer sammen, så kan vi endre verden. Derfor håper jeg at flere unge vil bli med å stille seg bak en parole på første mai. Spesielt viktig i år er Arbeiderpartiet og LOs parole «Frihet, demokrati og solidaritet» og Norsk Folkehjelp sin parole «Krig er forakt for liv – Stopp bombing av sivile».

1. mai er en dag for å tenke på de som kom før oss og kjempet for de rettighetene vi har i dag. Det også en dag hvor vi skal tenke på alle de kampene som fortsatt gjenstår. Jeg er i hvert fall glad for at vi skal kjempe dem sammen. Gratulerer med dagen!