Gå til sidens hovedinnhold

40 punkter på 100 dager. Dette leverer Ap hvis velgerne vil ha oss

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Arbeiderpartiets 100-dagersplan viser hva folk får med en ny, Ap-ledet regjering. Mer rettferdighet. Mindre forskjell på folk. Det skal bli vanlige folks tur. I førti punkter forteller vi hva vi vil gjøre med det samme. Og til dem som tenker «politikerløfter…», vil jeg si: Dette er noe mer. Dette er løfter av typen «sånn blir det, faktisk.» Fordi punktene er så konkrete på innhold – og på tid.

Tenk etter folkens. 100 dager er ikke lenge. Velgerne vil ha løftene friskt i minnet. Og skulle noen glemme, vil mediene huske. Etter 100 dager vil det komme oppslag på hvordan Arbeiderpartiet har levert på de førti punktene. Dette vet vi. Vi har tenkt gjennom det. Vi har tenkt gjennom hva vi kan rekke å få inn i første statsbudsjett, den såkalte tilleggsproposisjonen, og hva vi rekker av lov- og forskriftsendringer innen 100 dager.

Det er derfor vi kaller det en plan. Det er dette vi faktisk har tenkt å gjøre med det samme, om vi får mange nok stemmer til å komme i regjering som det klart største partiet.

«Stanse frislippet i taxinæringen». «Stanse anbudsutsetting i jernbanen.» «Øke pendlerfradraget ved å sette ned egenandelen til 15 000 kroner.» «Doble fagforeningsfradraget til 7.700 kroner.» «Gjeninnføre feriepengetillegget for permitterte og arbeidsledige.» «Avslutte privatiseringen av renholdet i Forsvaret.» «Forby innleie som fortrenger faste ansettelser.» «Styrke retten til heltid i lovverket.»

Dette er eksempler på punkter som betyr noe for arbeidsfolks hverdag. Eksempler på det stadig flere har skjønt, nemlig at Arbeiderpartiet er mer arbeiderparti enn på flere tiår.

Høyresiden rynker på nesa. Høyre- og Frp-topper har klagd lenge. Guri Melby kom også nylig på banen. Hun er leder for det fagforeningsfiendtlige partiet Venstre, med en forgjenger som sa at hun ble «kvalm av LO». I et NTB-intervju klager Melby på at «Arbeiderpartiet er blitt traust og tradisjonelt under Jonas Gahr Støre», og på at Arbeiderpartiet «har gått tilbake til sine tradisjonelle røtter og knyttet seg tettere til arbeiderbevegelsen.» Ja, tenk det.

Hvis det å stille opp for vanlige folk er «traust», så gjerne for meg. Det er uansett det vi planlegger å gjøre. Og hvis det er et problem at Arbeiderpartiet er knyttet til arbeiderbevegelsen, ja, da blir det mange problemer å holde styr på. Vi er Arbeiderpartiet. Sammen med fagbevegelsen er det vi som er arbeiderbevegelsen.

Arbeiderpartiets ambisjon om 50 prosent økning i norsk eksport utenom olje og gass innen 2030, også et punkt i 100-dagersplanen, valgte Melby å forbigå i stillhet. Det kan jeg skjønne. I næringslivskretser er det uro og skuffelse over Solberg-regjeringens svikt på dette punktet. Og en tilsvarende forståelse for at Arbeiderpartiets industriambisjoner og vilje til å ta statens muskler i bruk er veien gå.

Dette er den moderne tenkningen. Vi ser det i Bidens kraftfulle satsing og EUs «Green Deal». Folk trenger jobber, landet trenger nye bein å stå på. Arbeiderpartiet skal være garantisten for at Norge ikke havner bakpå i den store omstillingen som nå skjer globalt. Derfor er vi også garantisten for at det ikke blir noen gambling med EØS-avtalen i en ny regjering. Handlingsrommet skal utnyttes, men avtalen skal bestå.

«Brillestøtte for barn». Noen som husker den saken? Rekken av stygge, sosiale kutt som høyreregjeringen har gjennomført de siste åtte åra er lang. Bedring av brillestøtteordningen for barn er med i 100-dagersplanen. Det samme er å rette opp den grove uretten som høyreregjeringen begikk mot mottakerne av arbeidsavklaringspenger (AAP), da de ble kastet over på sosialhjelp selv om feilen lå hos myndighetene.

Velferdsstaten skal rett og slett styrkes, ikke svekkes. 100-dagersplanen inneholder en rekke konkrete punkter om styrking av sykehusøkonomi og eldreomsorg, løsninger på fastlegekrisen, utvidet offentlig tannhelse, billigere barnehager og SFO.

Privatiseringsreformene i sykehussektor og eldreomsorg skal stanses, det samme skal den meningsløse avskiltingen av kvalifiserte lærere. I stedet skal kommunene settes i stand til å ansette flere av dem, det fortjener barna våre. Slik de fortjener gode idretts- og fritidstilbud. «Innføre full momskompensasjon for kultur, frivillighet og idrett i budsjettet for 2022» er et meget konkret punkt i 100-dagersplanen.

Hvorfor så travelt? Hvorfor skal så mye skje med det samme, om vi kommer i regjering? Det handler om at vi vil noe. Slik høyreregjeringen ville noe, da den kom for åtte år siden. De store skattegavene til landets rikeste kom med det samme. De ville ikke vente, og Høyre hadde det travelt med å levere. Landets rikeste har derfor fått millioner ekstra i lommene hvert år siden, uten så mye oppmerksomhet.

Den forpliktende 100-dagersplanen viser at Arbeiderpartiet vil ha det like travelt, men da på vegne av vanlige folk. For nå må det bli vanlige folk sin tur.

Kommentarer til denne saken