8. mai–75 år siden frigjøringen

Frigjøringsjubileet: Ordfører Kari Anne Sand under markeringen ved veteranmonumentet i Prestegårdsparken. Flaggvakter er Geir Bergesen (t.v.) og Ragnar Johnsen

Frigjøringsjubileet: Ordfører Kari Anne Sand under markeringen ved veteranmonumentet i Prestegårdsparken. Flaggvakter er Geir Bergesen (t.v.) og Ragnar Johnsen Foto:

Av
DEL

MeningerI år er det 75 år siden Norge fikk sin frihet og selvstendighet tilbake etter 5 år med tysk okkupasjon.

Et slikt jubileum gir oss alle en grunn til å minnes de som ofret sine liv i kampen for frihet gjennom disse årene. Mange norske liv gikk tapt,- både på norsk jord og som krigsseilere. Mange norske liv gikk også tapt i fangenskap og i konsentrasjonsleirer. Vi må heller aldri glemme alle de norske jødene som ble sendt til utryddingsleire. 8. mai er også en dag å tenke på de hjemme som ventet på en sønn, en datter, en ektefelle eller andre familiemedlemmer som på ulikt vis deltok enten i krigshandlinger eller i motstandsarbeid. Mor og barn monumentet ved kirken i Kongsberg minner oss om det.

Noe av det som alltid gjør et sterkt inntrykk er de falne sin unge alder. De fleste gutter i 20–30 årene. Flere mistet livet de siste dagene før freden var et faktum, som den 24. april da fire unge gutter ble skutt av tyskerne, i motstandscelle 1 ved Gunhildrudsetra. To av disse er Arne Langrind og Carlo Skarpås. Flere kongsberggutter var involvert i tyskernes raid den dagen og mange ble berørt av tysk gjengjeldelse i de etterfølgende dagene.

Siden den tyske okkupasjonsmakten hadde sitt tilhold på Heistadmoen, satte de naturlig nok sitt preg på denne delen av kommunen. Det er mange beretninger knyttet til det. I vår kommune er det reist flere minnesteiner over de falne under krigen. Deres historie er etter hvert ganske så ukjent for de fleste av oss. Minnesteinen ved Hedenstad kirke hedrer tre unge gutter; Karl Olaus Mork, Konrad Gravningsmyr og Kåre Olav Andersen. Mork var i Garden og døde på Lillehammer like etter krigsutbruddet. Gravningsmyr tjenestegjorde i Skottland og døde i en ulykke. Andersen omkom i forbindelse med rydding av tyske stridsvognminer i Karasjok.

I Efteløt finner vi en minnestein hvor ingen er nevnt, og ingen glemt. Likevel vet vi at det ligger unge skjebner bak. Ved Komnes kirke hedres Håvald Evju, Jørgen Mortensen, Ottar Støa, Torstein Støa og Anton Weierud. Evju, Mortensen og Torstein Støa var krigsseilere og døde i utlandet. Ottar Støa ble torpedert i Atlanterhavet. Weierud meldte seg til tjeneste, men ble drept i Gausdal allerede i april krigsåret.

I Hvittingfoss ble det for to år siden reist et eget minnesmerke over krigsseilerne. Mange krigsseilere døde som følge av ulykker og sykdom mens de var i utenriksfart for handelsflåten eller de omkom som følge av torpederinger. Av dem som overlevde ble det for mange et liv med sterke og vonde minner som preget dem og deres familier resten av livet.

Heldige var også de som hadde familie eller slekt på landet. Disse kunne lettere skaffe seg mat og forsyninger gjennom trange krigsår. Dette minner oss om betydning av at et land har en sikker matvareberedskap, også i en krisesituasjon.

Etter 2. verdenskrig har mange unge gutter og jenter fra Kongsberg deltatt i internasjonale operasjoner for å bevare freden. Dette viktige arbeidet ble startet opp med Tysklandsbrigaden. Kommunestyret i Kongsberg vedtok nylig en veteranplan for å sikre oppfølging av dem som har vært ute i internasjonale operasjoner.

Gratulerer med jubileet, men la oss aldri glemme.

Kari Anne Sand

Ordfører


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags