Jeg er sitert i dagens innlegg der venninna mi Torill Heia, uttaler seg om den manglende muligheten hun har til et liv som andre som har frihet til å ta spontane kortturer i omgivelsene og lengre ferieturer. Svaret fra seksjonsleder Vebostad opplever jeg som snevert, - men det er mulig at hun ikke fikk anledning til å snakke om mulighetene som finnes?

Selv har jeg i flere år jobbet i hjemmet til personer med utviklingshemming, både som miljøterapeut og som leder. Ut fra det jeg kan lese av artikkelen, er reglene som er skissert i tolkningen av regelverket omtrent de samme som da jeg jobbet i Kongsberg kommune. Og... den gangen reiste vi på ferieturer både med flere sammen og enkeltvis, UTEN å trekke penger fra brukerens konti til reise og opphold for personalet. Etter min mening er det å stjele fra folk som selv kanskje ikke har kapasitet til å samtykke til at dette blir gjort. Selv ville jeg aldri hatt magemål til å kunne gjøre noe slikt mot personer jeg vet er blant de fattigste i Norge og mottar trygd, - det er rett og slett uetisk. Det verste er at kommunen har satt noe slikt i et system som personalet skal forholde seg til. Dette innebærer ikke bare at kommunen/staten gir med den ene hånden og tar med den andre, det er ikke i tråd med norsk helse- og omsorgslovgivning. I formålsparagrafen til helse og omsorgstjenesteloven står det blant annet at kommunen skal bedre livsvilkår, bidra til likeverdighet...og bidra til en aktiv og meningsfylt tilværelse... I lovens paragraf 3-3 står det endog at kommunen har ansvaret for at det blir iverksatt velferds- og aktivitetstiltak for tjenestebrukere som har behov for det. Ut fra dette skulle man heller forvente at kommunen beskrev hvordan de ville oppfylle lovens krav, fremfor å beskrive hvordan de skal pålegge trygdede yttligere utgifter i forbindelse med ferieturer, som så absolutt kan tolkes som et velferds- og aktivitetstilbud.

Forsikringer og organisering, vedlikehold av biler er bare unnskyldninger. Dette er noe kommunen allerede har ordninger for, eksempelvis i hjemmetjenesten. Dessuten finnes det alltid løsninger på noe man virkelig vil få til.

Hvor er blikket på muligheter og tilrettelegging for tjenester som fremmer verdighet og trivsel... hos både tjenesteytere og tjenestemottakere. Forskning viser at det er en klar sammenheng mellom trivsel og sykemeldinger, så det er det mye penger å spare på gode opplevelser! Det er god økonomi å satse på tiltak som fremmer livskvalitet. Dette er dessuten i tråd med nye nasjonale føringer. Ja, faktisk er dette så viktig at statsforvalteren fremover vil legge veilederen "Gode helse og omsorgstjenester for personer med utviktlingshemming" til grunn for tilsynene i kommunene. Hvorfor er ikke dette da noe Kongsberg kommune legger en god slagplan for å imøtekomme? Hvorfor ikke være "best i klassen" på å etablere gode ferietilbud for tjenestebrukerne deres? Noe de kan leve på i lang tid, som dere vet er gode minner noe vi kan glede oss over mange ganger, over mange år!

Tjenester i form av følge på dagsturer og lengre ferieturer, kan så absolutt defineres som kommunens ansvar. Hvorfor så knuslete på dette... mener dere det er viktigere å få vasket kjøkkengulvet, enn å oppleve noe hyggelig utenfor stuedøra når sola skinner og folk søker ut i gatene og ut i naturen? Norsk lov har ikke til hensikt å sette kjepper i hjulene for tjenestebrukerne som ønsker å se noe annet enn sine fire hjemlige vegger. Det er ingen norsk lov som sier at tjenestebrukerne skal betale for personalet når de er på arrangementer eller på ferieturer. Det er noe kommunen selv har funnet ut. Tvert imot så følger kommunen opp lover og nasjonale føringer når engene blir brukt på tiltak som fremmer et verdig, innholdsrikt liv for dem som mottar tjenester.

Jeg vet at flere av personalet som jobber nær brukerene, som kjenner hverdagen deres og hvem de er som personer, gjerne vil reise på ferie og utflukter med dem. De vil gjerne skape gode minner og positive bånd som gjør at samhandlingen i hverdagslige gjøremål går enklere. Det er derfor uforståelig at en seksjonsleder for disse tjenestene først og fremst henviser til begrensninger fremfor å se muligheter. Som forsker har jeg flere hundre intervjuer bak meg hvor jeg har spurt personer med utviklingshemming om livet de lever , hva de er fornøyd med av tjenester de mottar og hva de ikke er fornøyde med. De fleste svarer at de liker å komme seg ut av hjemmet, være sammen med andre og spontant kunne oppsøke opplevelser. Dette er stemmer både Likestillingsministeren og Helsedriektoratet har lyttet til... så kanskje faglige, administrative og politiske ledere i Kongsberg kommune bør gjøre noe med holdningene sine og se annerledes på budsjettpostene de har satt opp på helse- og sosialbudsjettet! Ferieturer til personer med utviklingshemming er småpenger i den store potten. Vi reiste på ferier tidligere, så hvorfor ikke nå? Venninna mi Torill savner det virkelig og ledelsen har mange gode grunner til å lytte til hva Torill og andre med utviklingshemming sier om tjenestetilbudet i kommunen. Hvor ofte gjør dere i ledelsen dette? Snakker dere i det hele tatt med tjenestebrukerne og lytter til hva de er fornøyde med og hva dere kan gjøre bedre, - slik Forskrift om ledelse og kvalitetsutvikling pålegger dere å gjøre? Og dere.... slutt å dekk dere bak budsjetter dere like vel ikke har styringen på. Å lage et godt opplegg for ferieturer som både den enkelte tjenestebruker ønsker seg og personalet ser frem til, har mange ganger større verdi enn de småpengene dere mener dere sparer på ved å argumentere som dere gjør.

Jeg tillater meg å komme med noen forslag som jeg selv praktiserte som leder på 1990-tallet i Kongsberg kommune: Gi tjenestestedene mulighet til å bruke av midlene på vikarbudsjettet til å lage en god turnus for personal som er med brukere på ferieturer, sett av en lokal pott som stedet kan bruke til reise- og overnatting for personalet, samt et aktivitetsbudsjett for hvert tjenestested. Be lokale ledere å søke støtte til ferieturer fra andre, for eksempel Santitetsforeningen, LIONS... og samarbeid utdanningssteder som trenger studentprosjekter. Sett som krav at tjenestebrukerne er med på lik linje som personalet å planlegge og arrangere dagsturer og ferieturer. På den måten ivaretar dere brukermedvirkningen, slik blant annet Pasient- og brukerrettighetsloven krever. Ikke minst, tillat dere å bli best i landet på ferieturer for tjenestebrukerne, -slik at venninna mi og andre med utviklingshemming i kommunen har noe å glede seg til i hverdagen. Jeg gleder meg til å høre mer om denne saken fra Kongsberg kommune.