Jeg elsker jula, og jeg var en hard forkjemper for å beholde de gamle norske rammene for adventsfeiringen. Men så ble jeg mor, og julestri fikk en ny dimensjon for meg. Nå begynner jeg advent i november.

Trygve Hoff skrev i visen "Ka skal vi gjøre til jul?", at hvis du ikke skjønner at du må slakte, og sylte, salte og tørke, bake og vaske, brygge og veve, karre, sy og stryke og dampe, før man legger ut korn til fuglene som skal holde oss med selskap til jul - så er du en tosk. Og nå lever vi ikke i et bondesamfunn lengre, og vi slipper stort sett disse strevsomme oppgavene. Men vi har andre grunner til å kalle advent for en strevsom periode.

Jeg mener å sitte på løsningen for å gjøre den mindre strevsom! La oss forlenge adventstiden! Kall meg gjerne en tosk, men jeg starter min advent skamløst i november for å få rom til å hygge meg. For jeg vet at kultur endrer seg, og da kan jeg forlenge adventen i mitt eget hjem, hvis jeg vil.

Jul har for mange blitt en arena for prestasjon, for å flekse penger og estetikk. Og for å jage det perfekte. Og selv om jeg både elsker å pynte, være sosial med venner, og feire julen, så vil jeg heller ikke miste gleden over denne høytiden. Derfor innfører jeg et nytt kulturelt rituale med å tenne kongerøkelse 1. november, og gradvis adventspynte huset frem mot første søndag i advent. Slik at når den faktiske advent begynner, da er alt ferdig utenom treet, og jeg kan kun fokusere på jul med familien min.

Nå er det jo slik at vi har vært tradisjonsbundet til når advent og jul starter over flere århundre. For den norske julehøytideligheten har jo vært knyttet til kirken i et årtusen. Nå som landet har blitt mer sekulært igjen, har jul og advent fått et mer kulturelt preg over seg. Og dette debatteres det ofte om, for nordmenn blir litt kulturforvirret når handelsstanden presser julen inn i butikken lenge før advent er i gang. Og særlig når stadig flere har adoptert den amerikanske skikken med å pynte juletreet 1. desember. For hva er den norske julen i 2022? Jeg tror at vi er nødt til å omfavne at jul og advent ser annerledes ut nå enn før.

Det fineste med kultur er at den er flytende, og den er i stadig endring. Vi tror gjerne at vi må tviholde på noe urnorsk, fordi mennesker er kronisk nostalgiske. Men sannheten er at ingen av våre kulturelle ritualer er særlig urnorske, og juletreet har såvidt vært i bruk i Norge i 150 år. Europa tok ikke til seg denne skikken før tyske prins Albert brakte med seg juletreet til Storbritannia, etter at han giftet seg med dronning Victoria i 1840. Utover dette bærer vi på gamle skikker fra over hele verden. Alt fra Tyskland til Midtøsten!

Julefeiringen endret seg også i overgangen fra det katolske, til den reformerte kirken på 1500-tallet. I katolske land spiser man fisk på julaften, og det gjorde vi også i Norge. Nå spiser vi ribbe og pinnekjøtt. Før fastet man i adventstiden, og nå stapper vi oss fulle av pepperkaker, julebrus og ribbe helt frem til julaften. Vi spiser krydder fra østen, pynter tre etter germanske skikker, henger opp tyske kranser, norrøne julebukker og nek, og synger sentraleuropeiske julesalmer, går i kirken for å feire fødselen av en mann fra midtøsten. Våre tradisjoner er konstruksjoner av kulturelle utvekslinger. Slik har det alltid vært, og slik er det fortsatt. Så debatten om hvordan ting absolutt må være, er helt fånyttes. Det er som å svømme motstrøms. Kultur endret seg hele tiden, og julen er ikke noe unntak.

Hovedårsaken til at jeg er forkjemper for advent i november, er den nye formen for juelstri som vi har fått inn med årene; prestasjon og stress. Og etter tre år som mamma, kjenner jeg på det allerede. Alle julebordene, alle arrangementene, det sosiale presset. Og jeg tenker med skrekk og gru på alt som ligger foran meg etter hvert som barna blir større. Og midt oppi alt som skal gjøres, skal vi også bruke penger og tid på julegaver, og tid og krefter på å få hus og folk klare til feiringen. Jeg nekter å stresse meg gjennom advent!

Det jeg ønsker mest av alt er tid nok; Tid til å være i nuet med barna mine, og skape glede over alt adventstiden kan romme. Det bør ikke være preget av stress, og tidsklemme. Men heller gode minner knyttet til lukt, smak, filmer, fin musikk, lavterskelaktiviteter og varme sammen med de man er glad i. Så hvorfor tviholder vi så hardt på at ting må være på en spesifikk måte? La oss heller glede oss over at vi har friheten til å skape tradisjoner som gir oss glede, og at vi kan skape vår egen identitet gjennom kultur!

Julen kan være det du vil. Så derfor: Advent i november? Ja takk!