Kamerater, gratulerer med dagen!

Vi samles her ved Bergmannen hvert år. For å minnes hvor vi kommer fra, og derfra finne retninga for veien videre. Været er som det er, men, faktisk er litt sur blåst i sveisen på 1. mai et ganske så godt bilde på hva som ofte er virkeligheten for vår bevegelse. Vi står opp mot urett, krever vår rett og arresterer de høye herrer når arbeidsfolk må stå med lua i handa. Det er ingen enkel kamp, men fra bergmannen til årets LO-streik så vet vi at så lenge vi står sammen, så kan vi vinne!

Når vi i felleskap husker på at vi er avhengige av hverandre, så kan vi flytte fjell. Årets LO-streik kom som en reaksjon på at dyrtida -med strømkrise, økte renter og dyrere mat- slår ulikt ut. Det synes kanskje åpenbart, men det var fagbevegelsen som faktisk tok kampen for å gjøre noe med det! Landsorganisasjonen tok fram streikevåpenet, og det i et mellomoppgjør, nettopp for å sikre at de med de laveste lønningene skulle bli sikra et rettferdig oppgjør.

Alle vet hvordan spillet fungerer. Dem som har mer har det med å hegne om sitt. Det er derfor jeg er så usigelig stol over å være del av en bevegelse som ser alle, ikke bare seg og sine. For å parafrasere Per Fugelli: Vi er ikke et ett-tall på jorda. Vi tar vare på flokken vår. LO-streiken i år var solidaritet i praksis, og et bevis på den krafta som ligger i fagbevegelsen, når det trengs.

Det er sjelden LO går til storstreik, men jeg ber dere alle kjenne litt på at det er i trusselen om streik at vi har vårt mest effektive verktøy for å sikre rettferdig fordeling. Det Norge vi har nå, denne frihetens forpost her nord om du vil, har på ingen måte kommet av seg sjøl. Vi må gå i rette med en historieforståelse der det moderne Norge er et resultat av humanistisk eller filantropisk storsinn, eller enda verre, gjennom framveksten av et eller annet slags unikt norsk folkevett! For bare hundre år siden var Norge det landet med flest arbeidsdager tapt til streik, i verden! Det var fagbevegelsen som skapte velferdsstaten, fordi vi kunne sette makt bak krava våre, sammen.

Grunnen til at det er sjelden LO streiker er hovedavtalen. En avtale som sikra fagorganiserte en plass ved bordet- i bytte mot en fredsplikt. Vi kunne bare streike i forbindelse med tariff-forhandlinger.

Det er viktig å notere seg at i tida før hovedavtalen var det sterke krefter i arbeiderbevegelsen som ikke ville ha noen fredsplikt, nettopp fordi det kunne låse en til tariffavtaler hvis man plutselig havnet i en dyrtid, som nå. I lys av det er det kanskje ikke så rart at vi i LO krever at politikerne har å fikse strømkrisa. Vi har gått med på å overlate det ansvaret til parlamentariske prosesser, men bare så lenge våre allierte leverer en trygg hverdag for vanlige folk! Hvis ikke får vi fikse det sjøl, med god gammaldags arbeidskamp.

For all del, få av oss vil nok tilbake til tida da arbeidsfolk hadde så få rettigheter at man måtte gå til arbeidskamp for å bli lytta til, men jeg ber dere huske på at det er en avtale vi kjempa fram som ligger til grunn for det rimelig rolige norske arbeidslivet. I lys av det kan vi kanskje se konturene av veien videre. VI har nå vist at streikevåpenet fungerer på frontfaga, og vi har faktisk også fått et godt resultat for offentlige ansatte i KS-området. Men, noe skurrer. Sjøl representerer jeg Skolenes Landsforbund, og hos oss føler mange at fjorårets tvungne lønnsnemd var å ta fra oss streikeretten!

Hvorfor er det alvorlig? Jo, i ytterste konsekvens er det å ta fra oss det som er vårt eneste våpen. Det er å ta fra oss hele grunnlaget for at vi i sin tid aksepterte hovedavtalen! En framtid hvor politikere undergraver streikeretten vil, over tid, svekke lojaliteten til fredsplikten i avtalen, og jeg vil på det sterkeste advare mot å gå den veien. Løvebakken, kommunestyrer og KS-delegater bør huske at de ordna forholda vi har i arbeidslivet er betinga på de manges mulighet til å påvirke samfunnsutviklinga. Mister vi vår plass ved bordet, ja så tar vi den tilbake!

Vi minnes Bergmannen og de som har gått før, med krans, kampvilje og pågangsmot. For rettferdig fordeling, i solidaritet med hverandre og i kamp mot alle antidemokratiske krefter, nasjonalt og internasjonalt.

Gratulerer med dagen.