Haugejorden er pedagogisk leder i en barnehage i Kongsberg, har sønnen Jeppe (3) og er gift med Vibe Haugejorden.

Når hun forteller barna i barnehagen at sønnens andre forelder er en kvinne får hun ofte spørsmål, og hun besvarer dem gjerne.

– Noen av barna reagerer ikke i det hele tatt, det er en naturlighet for dem slik andre familieformer er. Andre har ikke hørt at to jenter kan være kjærester før.

Kongsberg Pride

Helgen 23. - 25. september arrangeres Kongsberg Pride for første gang.

I den anledning har Laagendalsposten valgt å sette et ekstra fokus på temaet med en rekke saker.

Haugejorden fulgte med da debatten raste i Laagendalsposten tidligere i år, da en barnehage avlyste Pride-samling i barnehagen. Hun ble provosert og lei seg, både på et profesjonelt og personlig plan.

– Jeg blir på en måte lei meg for at flere ikke forstår virkeligheten og sakens kjerne. Jeg tror mange tenker det handler om seksuell orientering og et voksent tema, mens det i barnehagen reelt handler om ting som farger, kjønnsnormer og familieformer.

Provosert og lei seg

– Det handler om å snakke om hvilke farger man liker, hvilke leker man liker og synliggjøre at skillene mellom jenter og gutter ikke trenger å være så store. At det er greit at en gutt liker rosa og vil leke med dukker, og at jenter vil leke med tog.

Haugejorden mener det er viktig å snakke om dette med barn i barnehagealder.

– 3-åringer har tidlig oversikt over hva som oppfattes som greit og ikke, og de får tidlig med seg at gutter er forventet å opptre og like spesifikke ting, mens jenter har andre ting. Når vi snakker om familieformer er det ikke bare snakk om regnbueformer, men alle typer familier; eneforeldre, skilte foreldre, fosterhjem, barn med besteforeldre som omsorgspersoner. Det handler om å utvide barnas horisont for at mennesker kan være annerledes enn de menneskene de har møtt i sin primære krets, og det er det som er viktig.

Hun mener at kjønnsroller ofte tar form tidlig, og at det er en av identitetsmarkørene barn kjenner igjen veldig tidlig.

– En del av identitetsutviklingen for små barn er at de er akseptert slik de er, og derfor er det så viktig at vi jobber med det i barnehagen. Det at de har rollemodeller med ulik familieform og at de kan se at det er greit at en mann har på seg en rosa kjole om han ønsker det. De trenger å bli speilet seg selv.

Snakker åpent hjemme

Hjemme snakker de åpent om at sønnen har to mammaer.

– Vi har etterstrebet å snakke åpent om det hjemme. Han har oppdaget at ikke alle har to mødre og at ikke alle har en pappa, og han stiller mange spørsmål. Vi kjenner flere familier av ulike sammensetninger, og han ser at noen barn har både en mamma og pappa, noen har bare en pappa og noen har to hjem med en pappa her og en mamma der.

Hun og kona gikk flere runder med seg selv før de valgte å bli gravide. Ønsket om et felles barn var stort, og selv om de personlig ikke har vært utsatt for mye trakassering tidligere så var bekymringen til stede.

– Når man velger å få barn så blir man jo redd for at de skal utsettes for noe negativt fordi foreldrene er som de er. Vi ønsker jo ikke at han skal få negative reaksjoner på at han har to mammaer, og det er jo nettopp derfor det er så viktig å prate om normaliteten ved det i barnehagen.

Flagget i barnehagen

I barnehagen til sønnen flagget de i juni med Pride-flagget.

– Å se en barnehage som flagger er et tydelig symbol på at her kan du være akkurat den du er. Det signaliserer at alle er velkommen og inkludert. Da sønnen vår kom i barnehagen og så flagget ble han så glad og sa «se, mamma! De har flagget vårt». Det handler om tilhørighet, som alle andre flagg også gjør. Når man er en del av en minoritet vil man hele tiden være var på i hvilken grad man kan være seg selv i ulike settinger.

Hun synes Pride passer godt inn i barnehagen, på lik linje med andre temaer.

– Mange av oss ønsker å ha et åpent og inkluderende samfunn, og barnehagen er et godt sted å starte.

Fra Utdanningsforbundet

Nestleder i Utdanningsforbundet Kongsberg, Gunn Merethe Bjørset Aagaard, forteller at de jobber mye opp mot mangfold i barnehagene og skolene i Kongsberg.

– Pride er bare en del av det. Jeg tror at når vi snakker om Pride så er det viktig å tenke på begrepet i utvidet forstand, for det handler ikke kun om seksuell legning. Det handler om så mange andre ting som å unngå utenforskap, inkludering av folk med funksjonshemninger, det er et kjempespekter!

Hun er overbevist om at når skoler og barnehager markerer Pride så tenker de på begrepet i nettopp den utvidede forstand.

Bør man unngå begrepet Pride i skoler og barnehager?

– Nei, det tror jeg ikke. Vi må huske på at det er ikke så mange år siden ingen andre enn de homofile selv gikk i Pride-tog, nå er det mange flere som går og den endringen har skjedd på kun noen få år. Jeg tenker at begrepsforståelsen kommer etter hvert, og det er den vi må jobbe for.

Bjørset Aagaard har fått med seg debatten med foreldre som reagerer på Pride-markeringer i barnehagen.

– Jeg kan ikke tenke meg at de samme foreldrene er imot å markere kampen mot utenforståendeskap.

Fra rammeplanen

I kapittelet mangfold og gjensidig respekt står det:

Barnehagen skal fremme respekt for menneskeverdet ved å synliggjøre, verdsette og fremme mangfold og gjensidig respekt. Barna skal få oppleve at det finnes mange måter å tenke, handle og leve på. Samtidig skal barnehagen gi felles erfaringer og synliggjøre verdien av fellesskap. Barnehagen skal vise hvordan alle kan lære av hverandre og fremme barnas nysgjerrighet og undring over likheter og forskjeller. Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet.

Barnehagen skal bruke mangfold som en ressurs i det pedagogiske arbeidet og støtte, styrke og følge opp barna ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger. Barnehagen skal synliggjøre variasjoner i verdier, religion og livssyn. Det skal være plass for en åndelig dimensjon i barnehagen som må brukes som utgangspunkt for dialog og respekt for mangfold.

Barnehagen skal legge til rette for kulturmøter, gi rom for barnas egen kulturskaping og bidra til at alle barn kan få oppleve glede og mestring i sosiale og kulturelle fellesskap. Barnehagen skal by på varierte impulser, opplevelser og erfaringer og omfatte lokale, nasjonale og internasjonale perspektiver. Barnehagen skal synliggjøre samisk kultur og bidra til at barna kan utvikle respekt og fellesskapsfølelse for det samiske mangfoldet. Barnehagen skal synliggjøre et mangfold i familieformer og sørge for at alle barn får sin familie speilet i barnehagen.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Les også

– Vi tror ikke barn blir mer forvirra av å lære om mangfold, vi tror de blir mer tolerante