Anna Rogstad (1854 – 1938) er mest kjent som kvinnesaksforkjemper og landets første kvinnelige stortingsrepresentant. Hennes samfunnsengasjement og kampen for de svake kan spores tilbake til Kongsberg og ikke minst Sandsvær, der hennes far, bestefar og oldefar arbeidet som lensmenn.

Da Rogstad møtte på Stortinget for første gang 17. mars 1911 for det nystiftede partiet Frisinnede Venstre, førte det til store presseoppslag i inn- og utland. Rogstad frontet kvinners stemmerett gjennom mange år, og holdt mange godt besøkte foredrag om dette allerede i 1880-åra.

En svært dyktig underviser

Det som er mindre kjent blant folk flest, er hennes daglige liv. Der var det hennes oppgaver som lærerinne som opptok det meste av tiden. Hun var en svært dyktig underviser, først i Trondheim, deretter på østkantskoler i Kristianias arbeiderstrøk. Det var særlig undervisningen i norsk som opptok henne.

Hun skrev lærerbøker om dette og hadde foredragsturneer der hun formidlet levende om kunsten å undervise barn på en måte som engasjerer dem. I tillegg til dette dro hun på studieturer til flere land for å sette seg inn i hvordan skolen ble organisert der.

Ingen på høyde med henne

Hennes rolle som organisasjonsleder er legendarisk. Fram til i dag er det ingen som er på høyde med henne, verken blant kvinner eller menn, når det gjelder å ta lederansvar i det å kjempe for lærernes arbeidsvilkår.

Kristiania lærerinneforening ledet hun i hele 32 år. Hun var nestleder i Norges lærerforening i femten år og siden lederen for, og stifteren av, Norges lærerinneforbund i sju år, mellom 1912 og 1919.

Kjempet for jenters utdanning

Rogstad kjempet fram de fattige og ubemidlede jentenes rett til framhaldskole, etter at de hadde avsluttet den 7-årige folkeskolen som fjortenåringer. Skoleslaget utviklet seg etter hvert til å bli hovedstadens mest søkte utdanningstilbud.

Rogstad var bestyrer for denne utdanningen i fjorten år, fram til hun ble pensjonist i 1923. Rogstads enorme arbeidskapasitet for kvinne- og skolesak gikk ikke upåaktet hen. Hun ble utnevnt som æresmedlem i Norsk Kvinnesaksforening i 1914 og tildelt Kongens fortjenestemedalje for hundre år siden, den 12. mai 1922.

Arven fra lensmennene i Kongsberg

Faren til Anna, Ole Rogstad, ble født i Kongsberg i 1805, tok en juridisk utdanning og fikk arbeid som prokurator og justissekretær i datidens rettssystem. Både hans far, bestefar og oldefar hadde arbeidet som lensmenn i Sandsvær.

Sett fra Annas synsvinkel var samfunnsansvar en selvfølgelighet. Tippoldefaren hennes hadde blant annet vært med på å organisere hvordan skoleloven av 1739 skulle gjennomføres i Ytre Sandsvær. Annas mor Anne Cathrine, født i 1807, var født i Kongsberg. En yngre bror av henne ble også prokurator mange år, på Støren i Sør-Trøndelag.

Anna Rogstad kombinerte kritikk med handlekraft. De første sporene av hennes kritiske penn kan en se i Norsk skoletidende i 1878. Hun ga uttrykk for at den pedagogiske lærerutdanning som kvinner fikk, var altfor tilfeldig og dårlig.

Hun fikk etter hvert stipend av Stortinget for å foreta en tre måneder lang studiereise til Finland for å studere hvordan lærerutdanningen var organisert der. Rapporten hun skrev var såpass overbevisende at Stortinget i 1890 vedtok at norske kvinner hadde rett til å gå på de offentlige lærerseminarene.

Kraft og arbeidsglede

For lærerinnene ble det tidlig tydelig at Anna Rogstad var en som var villig til å ta på seg krevende oppgaver, og som dessuten hadde kraft til å gjennomføre dem. Vi lar en kollega av henne, Valborg Haavind, få siste ord i denne teksten, med sin beskrivelse av den arbeidsgleden som gjennomsyret Anna Rogstad (Urd, den 4. mars 1899):

Men hvordan ialverden kan hun staa i det? vil man spørge. Det er naturligvis et stort Fond af Kraft tilstede, men det kommer ogsaa af hennes Maade at arbeide paa. Hun arbeider nemlig methodisk. Hun sætter sig bestemte Maal, og gaar saa lige løs på Sagen. Naar hun arbeider med en Sag, saa arbeider hun, men saa kan hun ogsaa legge den fra sig – fuldstændig - , for saa neste Gang at tage fat, hvor hun slap. Paa denne Maade kan hun nemlig virkelig hvile. Selv efter den skarpeste Kamp sover hun lige rolig.