Gå til sidens hovedinnhold

Åpent brev til Bent Høie i anledning den internasjonale transsynlighetsdagen 31. mars

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mange som leser dette har kanskje ikke hørt om transsynlighetsdagen. Dagen er i dag, 31. mars, og den eksisterer fordi alle som konstant kjemper, ofte usynlig, for å kunne leve som seg selv, mangler anerkjennelse og nettopp synlighet.

I anledning årets transsynlighetsdag skriver vi dette åpne brevet til helseminister Bent Høie. Samtidig håper vi at du som leser dette tar deg tid og blir litt klokere av å lese det vi skriver.

Det er en del vi strir med for tiden. Utfordringer vi har kjempet i mange år for å få gehør hos helsemyndighetene og aktører som Høie er sjef for.

20 år med kamp – og fortsatt manglende tilbud

I 20 år har vi sagt til politikere og andre beslutningstakere at tilbudet om kjønnsbekreftende behandling for både binære og ikke-binære transpersoner (se faktaboks) ikke er godt nok. Og de siste 10 årene har vi blitt lovet et forbedret og verdig helsetilbud. Nå lurer vi på hvor det blir av?

I 2015 kom det en rapport, som slo fast at både praksisen og systemet som Norge har for kjønnsbekreftende behandling ikke er godt nok. Siden den gang er det å være transperson fjernet som psykiatrisk diagnose. I tillegg har det kommet nye nasjonale og faglige retningslinjer for hvordan det helsemessige behandlingstilbudet skal være. Disse er tydelige på at helsetilbudet til transpersoner må gjennom en omfattende omorganisering.

Faktaboks:

  • Binær er noe som inneholder eller bygger på to deler. For eksempel to kjønn, mann og kvinne. Ikke-binær er en kjønnsidentitet som innebærer at en person verken opplever seg som kvinne eller mann.
  • «Rett til rett kjønn» fra 2015 er en utredning av vilkår for endring av juridisk kjønn og organisering av helsetjenester for personer som opplever kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rett-til-rett-kjonn---helse-til-alle-kjonn/id2405266/
  • Ifjor sommer publiserte Helsedirektoratet nasjonale retningslinjer for kjønnsinkongruens: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/kjonnsinkongruens

Frykten trumfer alt

Derfor spør vi nå Bent Høie: Hvorfor skjer ikke dette? Vi mener det skyldes at den nasjonale tjenesten, Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK), som i dag har behandlingsmonopol aktivt motarbeider de nye retningslinjene.

NBTK er ofte ute i mediene og snakker ned kjønnsbekreftende behandling, og ofte forsterker NBTK antakelser blant folk flest om at kjønnsbekreftende behandling er både farlig og at mange angrer.

Sannheten er at kjønnsbekreftende behandling ikke nødvendigvis er farligere enn annen lignende medisinsk behandling. Dessuten er andelen folk som angrer på denne type behandling lavere enn for mange andre typer medisinsk behandling.

Frykten for at folk skal angre på behandling trumfer alt. Med det glemmes alle de som ikke har fått noen behandling og som har fått sine liv ødelagt av det. Frykten for angring trumfer også de positive sidene – at majoriteten som får behandling får betydelig bedret livskvalitet med riktig og tilrettelagt helsehjelp.

Alvorlige vitnesbyrd

En har spurt folk om deres erfaringer med dagens behandlingstilbud på NBTK. Det er dyster lesning. På nettsiden til Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI) leser vi vitnesbyrd om inkompetanse, sjokkerende holdninger blant helsepersonell og mangelfulle rutiner for oppfølging på NBTK, for å nevne noe. Det er en underdrivelse å si at NBTK ikke har tillit i pasientgruppen de er til for.

Når alt – rapporter og vitnesbyrd – tilsier at vi fortjener et bedre behandlingstilbud, forutsetter det at behandling baseres på tverrfaglig kompetanse og at pasienter møtes med respekt. Det er personene som har behov for kjønnsbekreftende behandling som selv vet best hvordan tilbudet bør struktureres for å møte deres behov. Første punkt på veien til et forbedret behandlingstilbud er via desentralisering. Monopolet som NTBS har, må oppheves.

Et nytt og forbedret behandlingstilbud må ta pasienter på alvor og involvere pasientorganisasjonene i arbeidet. FRI synes det er positivt at de nye nasjonale retningslinjene tydelig presiserer at man har rett til reell medbestemmelse og informasjon og at man ikke skal oppleve unødig sykeliggjøring eller psykiatriske utredninger, men dette har ikke blitt implementert.

Et oppgjør med status quo – NÅ

FRI støtter en desentralisering av behandlingstilbudet for transpersoner. Dette vil kreve omfattende kompetanseheving av behandlere over hele landet. En kompetanseheving vi mener er mulig å få til, hvis en bare bestemmer seg for det. Vi mener det er viktig at denne skoleringen er tverrfaglig og normkritisk, og blir gitt av spesialister på feltet som har behandlingserfaring fra tidligere, slik som Helsestasjonen for kjønn og seksualitet i Oslo kommune og andre fastleger, sexologer og helsepersonell flere steder i landet.

Våre krav nevnt her – i anledning transsynlighetsdagen 2021 – er helt i tråd med internasjonale standarder for helsehjelp, i tillegg til de nye nasjonale faglige retningslinjene.

Vi får ikke et verdig helsetilbud for verken binære eller ikke-binære transpersoner uten at vi tar et oppgjør med den uverdige praksisen hos NBTK. Bent Høie må tørre å ta dette oppgjøret. Så lenge NBTK beholder definisjonsmakten, vil alle gode endringer bli motarbeidet.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.