En kjent Kongsbergmann har forlatt oss. Asbjørn hadde vært syk lenge. Han visste at det ikke var mulig å bli kvitt sykdommen. Likevel beholdt han roen og takknemligheten til det siste. «Jeg har det jo egentlig bra!» sa han ofte.

Her ønsker jeg å minnes hans store innsats i Kongsberg menighet. Han var svært aktiv i en rekke prosjekter. Et JA- menneske!

Flest husker han kanskje som leder for KFUM/K-speiderne i mange år. Barn og ungdom hadde lærerike samlinger og fikk være med på turer og sommerleirer. Inger Johanne og Asbjørn var trygge ledere både innen- og utenlands.

Menighetssentret i Hyttegata var også en hjertesak for Asbjørn. Når det sto ferdig, ble det virkelig et sentrum for en stor og mangfoldig virksomhet. Her møtes barn og unge i Barnekor, Ten Sing, kantoriet osv. Dit kommer konfirmantene, – og de eldre til formiddagstreff. Dessuten er det utleie til selskaper og sammenkomster.

Blekapellet må også nevnes! Asbjørn var med på byggingen. Og siden ble han en viktig person i drift og vedlikehold. På «kapellet» har mange vært på overnattingsturer; andre husker gode andaktsstunder med kaffeprat etterpå. Særlig i påsken var det masse folk.

Loppemarkedene er et eget kapitel. Gjennom flere tiår ble mye penger samlet inn til vedlikehold og fornyelse av Menighetssentret. En stor stab av frivillige var med, og Asbjørn sparte seg aldri. Han ventet også at vi andre skulle trå til!

Asbjørn var med i menighetsrådet i flere perioder på 1980- og 90-tallet: også leder for «Fellesrådet».

Han ble hedret med «Frivillighetsprisen» i Kongsberg menighet. Han fikk også Kongens fortjenstmedalje, men snakket nødig om den …

Vi var så heldige å få være med i en bibelgruppe sammen med Inger Johanne og Asbjørn. Med jevnlige møter og på turer gjennom over 30 år kom vi hverandre nær og knyttet varig vennskap.

Om Asbjørn kan det trygt sies at han fullførte løpet og bevarte troen. Han vil bli savnet!