Et godt og langt forhold krever mer enn et pent utseende. Men det er jo kjipt når mye av det indre er på plass, men det gjenspeiles på ingen måte på utsiden. Slik er det med Kongsberg. Det er mange flotte plasser her i byen, men det er mange mindre pene plasser også. Kanskje aller mest i sentrum. Flere steder, på begge sider av Lågen, er det flere butikklokaler som står tomme. Og bygninger som ser relativt slitne ut.

I formannskapet i forrige uke satte Line Spiten (H) spørsmålstegn ved førsteinntrykket av Kongsberg for de som ankom med tog og buss: «Vi har en del bygg nær Knutepunktet som ikke fremstår som like hyggelige». Det er en fin måte å si det på, en del av bygningene ser ut som de er på vei til å falle fra hverandre. Kongsberg fremstår ikke som en inspirerende plass hvor det bor masse folk med engasjement, skapervilje og kjærlighet for byen. Vi selger oss inn dårlig for tilreisende og besøkende. Men også for oss som bor her, så er det stedvis lite inspirerende å gå gjennom sentrum.

Attraktivitet handler ikke bare om ledige barnehageplasser og bo-muligheter, det handler også om utseende. Vi vil at folk skal kjøre gjennom byen vår og tenke: «Her var det skikkelig koselig». Litt sånn som når du går forbi Jonas B., og folk sitter under trærne pyntet med lyslenker og nyter en kald pils. Vi vil jo ha stolthet i steget når vi går gjennom sentrum.

I formannskapet fortalte kommunalsjef Jens Sveaass i Kongsberg kommune at det er lite maktmidler kommunen har til rådighet, med mindre bygninger er i ferd med å ramle sammen. Kommunen kan ikke tvinge gårdeiere til å ta vare på bygningen sin, med mindre det blir farlig. Men burde de kunne det? Burde kommunene kunne kreve et slags minimum vedlikehold av bygninger som holder til i sentrum? Kun for utseendes skyld.

Eier du en bygård i sentrum – mener jeg du har et ansvar. Et ansvar for at malingen ikke faller av og for at det ser greit ut. Så er det klart at gårdeiere kan ikke tvinge folk til å leie lokaler, men selv med tomme lokaler er det vel en del som kan gjøres uten at det koster vanvittige summer. Øker attraktiviteten på sentrum og bygninger, øker vel også interessen i markedet. Men uavhengig av det, så mener jeg gårdeiere har et ansvar for hvordan sentrum fremstår – kall det gjerne et moralsk ansvar.