Gå til sidens hovedinnhold

Bader (28) flyktet fra Syria – da han endelig var i trygghet i Norge, kom depresjonen

På et asylmottak i Odda sitter Bader Kash (28) høsten 2016.

Han hadde greid å flykte fra krigsherjede Aleppo i Syria, og etter en lang og farlig ferd var han i Norge, landet han hadde drømt om.

Men ventetiden, ensomheten og uvissheten hadde vist seg å bli overraskende vanskelig, selv om han ikke lenger var i livsfare.

Han var på et tidspunkt så langt nede at han forsøkte å ta sitt eget liv.

Innkalt til militæret

I dag er Bader ingeniørstudent på Universitetet i Sørøst-Norge campus Kongsberg. I tillegg jobber også som badevakt på svømmehallen i Kongsberg.

Begge deler er ting han har drømt om store deler av livet. Men veien dit har vært lang og vanskelig.

Historien om hvordan Bader endte opp i Kongsberg, startet med den syriske borgerkrigen. I 2014 studerte han på universitetet i Aleppo, men da borgerkrigen nådde sitt høydepunkt og Assad-regimet trengte flere soldater, ble Bader innkalt til militæret. At han var student, var ikke lenger noen unnskyldning.

– Det ville jeg ikke, og den eneste måten å unnslippe var å forlate landet, sier han.

I januar 2015 bestemte han seg for å flykte ut av landet, og tok seg over den tyrkiske grensen. Det gikk så vidt på det andre forsøket, etter å ha blitt forsøkt skutt på av grensepolitiet.

Han prøvde å starte et liv i Tyrkia, men det var krevende. Han forteller om få rettigheter for syrere, at det var umulig å få seg jobb – og om flere voldsepisoder mot syrere og brannpåsettelser på syriske butikker.

– Det føltes ikke tryggere enn i Syria, og i juli 2015 innså jeg at det ikke var noen fremtid for meg i Tyrkia.

Den syriske borgerkrigen

  • Den syriske borgerkrigen er en konflikt som har pågått siden 2011 mellom landets myndigheter og ulike opprørsgrupper.

  • Mange andre land har blandet seg inn i konflikten.

  • I 2014 erklærte terrororganisasjonen Den islamske staten (IS) sitt «kalifat» og tok kontroll over store områder i Syria og Irak. IS vokste frem delvis på grunn av krigen i Syria.

  • Krigen har ført til store ødeleggelser, flere hundretusen mennesker drept, og millioner på flukt.

  • Syria har blitt styrt av Assad-familiens autoritære regime i over 40 år.

  • Aleppo regnes som den verst rammede byen i borgerkrigen.

Kilde: FN Sambandet / Wikipedia

Svømte over til gresk øy

I september bestemte Bader og to kamerater seg for å ta seg over til Hellas, men de hadde ikke penger til å betale en menneskesmugler.

De fant en mulighet. Fra den lille byen Kas i Tyrkia, kunne de komme seg over til øya Kastellorizo i Hellas. De gikk helt ut til tuppen av neset litt unna Kas, et område med mange hoteller.

De tok på seg badebuksa og latet som de var turister, og svømte over til den greske øya, en strekning på om lag to kilometer.

– Jeg har jobbet som badevakt og svømt hele livet, så det gikk veldig bra, sier Bader.

I Hellas ble de stoppet av politiet.

– Vi fikk papirer som bekreftet at vi var flyktninger, og fikk 24 timer på oss til å forlate Hellas, sier han.

Jeg følte meg ensom, savnet familien min – og visste lite om hva som ville skje.

Bader Kash

Lang ferd gjennom Europa

De kom seg til Aten, og reiste videre mot Makedonia og Serbia med tog. Den siste biten over grensen til Serbia gikk til fots, en tur som tok rundt fem timer.

Fra Serbias hovedstad, Beograd tok de drosje til Bezdan, som ligger ved grensen mot Kroatia. Derfra gikk de over den kroatiske grensen. Der ble de møtt av kroatisk politi, som satte dem i en flyktningeleir. Men de ville ikke søke asyl i Kroatia. Målet var å komme seg til Norge.

– Hvorfor akkurat Norge?

– Vi hadde undersøkt mye på forhånd hvilket land som hadde religionsfrihet og gode folkerettigheter, og hvilket land det er best å bo i. Ut fra det bestemte vi oss for at vi ville til Norge, sier Bader.


De klarte å rømme fra flyktningeleiren i Kroatia. Planen var å komme seg til Italia og derfra ta tog til Norge, men på grensen mellom Ungarn og Kroatia stoppet politiet toget, og de ble tvunget til å gå av. De krysset grensen til Ungarn til fots og tok tog videre til Østerrike og Tyskland.

Men da de kom til Tyskland var grensene stengt. De klarte likevel å krysse grensen til fots, men ble stoppet av tysk politi rett over grensen. De var da ti syriske flyktninger ifølge.

– Politiet lot oss gå videre, sier Bader.

Endelig i Norge – men nådde bunnen

Med buss og tog reiste de gjennom Tyskland, og med båt kom de seg til Malmö. Derfra tok de buss til Norge, og ble stoppet av norsk politi rett over grensen, 25. september 2015.

På dette tidspunktet sto Europa ovenfor den største flyktningestrømmen siden andre verdenskrig, der den største andelen flyktninger var syrere. Store, midlertidige flyktningemottak ble etablert flere steder i Norge, blant annet på Raumyr i Kongsberg.

I likhet med tusenvis av andre syrere, ble Bader plassert på et slikt mottak. Det ble også en del flyttinger det første året – fra det ene mottaket til det andre.

– Jeg har bodd på mottak i Oslo, Tønsberg, Bjørkebo i Hvittingfoss, Horten og Odda, sier han.

Og selv om han var veldig takknemlig for å ha klart å komme seg til Norge, beskriver han tiden i mottak som vanskelig.

– Det var mye venting og lite tilbud. Jeg følte meg ensom, savnet familien min – og visste lite om hva som ville skje. Samtidig var det på den tiden veldig mye diskusjon i norske aviser om flyktninger, og vi fikk inntrykk av at mange ikke ville ha flyktninger i Norge.

I perioden september 2016 til april 2017 satt han på et mottak i Odda, og da nådde han bunnen. I ren desperasjon forsøkte han å ta sitt eget liv, men ble stoppet av to kamerater.

Jeg drømmer om et lite hus i distriktet, en katt og en hund og fast jobb. Jeg vil bare ha et rolig liv.

Bader Kash

Jobbet beinhardt

Så fikk han oppholdstillatelse, og han valgte å bosette seg på Kongsberg.

– Da jeg bodde på Bjørkebo i Hvittingfoss, ble jeg kjent med noen fra Kongsberg som jobbet der som frivillige.

I april 2017 flyttet Bader til Kongsberg, og føler at han ble tatt veldig godt i mot.

– Jeg fikk tilbud om språkopplæring med én gang, og jeg fikk språkpraksis i et renholdsfirma. Der fikk jeg også tilbud om jobb, men takket nei fordi jeg ville studere.

Målet var å bli ingeniør, og han jobbet beinhardt med å lære seg norsk og kvalifisere seg for å begynne på universitetet. Det klarte han, og høsten 2019 begynte han på USN, ingeniørstudiet, campus Kongsberg.

Livet nå beskriver han som travelt, men godt. Av og til føler han seg også litt ensom, men finner god støtte i en norsk familie han ble kjent med da han bodde på Bjørkebo.

– De passer på meg, sier han og smiler.

I tillegg til ingeniørstudiene jobber han også som badevakt på svømmehallen i Kongsberg. Han er jo som kjent en god svømmer.

I dag er han glad for at han tok den krevende reisen gjennom Europa, selv om det skulle vise seg å bli tøffere enn forventet.

– Hva drømmer du om?

– Et lite hus i distriktet, en katt og en hund og fast jobb. Jeg vil bare ha et rolig liv, sier han.

Hvordan skal man forklare til et barn at man skyndte seg så man ikke blir drept?

Bader Kash

Glemmer aldri frykten

Når han tenker tilbake på flukten gjennom Europa, er det spesielt én ting han husker aller best;

– Jeg var redd for at jeg skulle bli drept, uten at familien min skulle få vite hva som hadde skjedd.

Ifølge Redd Barna har det ikke vært flere mennesker på flukt i Europa siden 2. verdenskrig. Samtidig slår de fast i rapporten Protection beyond reach, som ble offentliggjort i høst, at det har blitt farligere å være på flukt i Europa – og vanskeligere å søke asyl. Verst går det utover barna.

Bader reflekterer litt over dette.

– Vi var unge og i god form, men hadde aldri klart å flykte den ruten om vi hadde hatt med oss barn.

Han tenker spesielt på den lange svømmeturen, de krevende etappene til fots og at de ble forsøkt skutt på av tyrkiske soldater i mørket over grensen fra Syria.

– Hvordan skal man forklare til et barn at man må skynde seg så man ikke blir drept, sier han.

Men han skjønner at foreldre kan føle at de ikke har noe annet valg enn å ta den risikoen.

– Man blir på et tidspunkt helt desperat. Jeg skjønner desperasjonen, sier han alvorlig.

Hjelp Lp å hjelpe!

  • Fra 1.-24. desember kan privatpersoner, næringsliv, skoler, barnehager, lag- og foreninger gi penger til «Barn på flukt».
  • Innsamlingen er i regi av Laagendalsposten, men pengene går direkte til Redd Barna med temaet «Barn på flukt». Konkret innebærer dette varme klær, mat og et tak over hodet, men også gjenforening av bortkomne barn med familiene sine. Midlene vil også kunne gå til skolegang og helsetjenester for barna.
  • Hver dag gjennom desember vil de som har gitt penger det siste døgnet bli listet opp på nettsiden og i avisen. Det er også mulig å gi anonymt.
  • Hver dag vil vi presentere en artikkel knyttet til temaet «Barn på flukt» – eller vi skriver om en av måtene å samle inn penger på. Ta kontakt med redaksjonen@laagendalsposten.no for å tipse oss om hva du eller din bedrift gjør.
  • Alt innholdet som publiseres i forbindelse med julekalenderen vil være åpent og ikke ligge bak betalingsmur.
  • Hvor mye penger som har kommet inn kan følges direkte på laagendalsposten.no
  • Vi har satt et mål om å samle inn en halv million kroner i løpet av desember.

Les også

De har bodd 40 år i Norge – men glemmer aldri flukten fra Chile og den dagen familien ble gjenforent

Les også

Redd Barna: – Det har blitt farligere å være barn på flukt

Les også

Laagendalsposten etterlyser lokalt engasjement – vil samle inn mer enn en halv million kroner

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.