Barmen i særklasse

Av

Fredag 25.09 arrangerte Kongsberg SV en befaring for politikere i gruveåsen i Kongsberg.

DEL

Innsendt Befaringen ble arrangert i forbindelse med saken om utvidelse av Barmen naturreservat. Som fagperson hadde SV invitert Rein Midteng fra Asplan Viak.

Aldri sett noe lignende

Rein Midteng fra Asplan Viak er erfaren biolog og har skrevet en gjennomgående rapport om verdiene i Gruveåsen. Han reiser land og strand for å kartlegge biologisk mangfold. Blant annet har han jobba mange år i Pasvikdalen for å kartlegge den velkjente furuskogen som befinner seg der. Allikevel forteller han om at han fikk hakeslepp da han kom til Kongsberg for å jobbe i Barmen.

– I tre dager skulle jeg jobbe med kartlegging her i Gruveåsen, forteller han. Etter to dager med feltarbeid, var jeg ikke spesielt imponert. Skogen var tilsynelatende helt vanlig og uten spesielle biologiske verdier. På den siste kvelden av arbeidet begynte jeg å bevege meg i området rundt Sachsen. Brått befant jeg meg i et område jeg ikke har sett lignende til. Den ene etter den andre kjempefurua viste seg og til sammen har vi nå anslått at det vå være mer enn 100 kjempefuruer i området. Dette er ulikt noe annet jeg har sett både i Pasvik og andre steder som er kjente for furuskog, sier han. Gutulia nasjonalpark her ei kjent kjempefuru som alle besøker. Barmen er i Skandinavisk særklasse.

Kjempefuruene imponerte politikerne

Selv om flere av politikerne til stede på befaringen hadde greie på natur, ble det fort klart at det var få som visste om kjempefuruene i åsen.

– Det er kartlagt furuer i Norge som har blitt 7–800 år gamle og i enkelte tilfeller enda eldre, fortalte Midteng politikerne. Det som er spesielt med disse er at de gjennom hele livssyklusen er store ressurser for dyr, fugler og planter. Når en kjempefuru omsider dør, kan det ta flere hundre år før den faller, da den kan stå lenge som tørr «sølvfuru». I løpet av denne tiden har den vært hjem for utallige dyr og planter og overlevd både stormer og skogbranner. For noen plante- og sopparter er disse trærne livsnødvendig fordi de ikke lever andre steder.

Stygge eksempler på hogst i verdifull skog

Midteng har et bekymra preg over seg når han forteller om de siste års hogster i Gruveåsen.

– Dessverre observerte vi under kartleggingene i 2017 at lavereliggende grovvokst furuskog som i Skandinavisk sammenheng er unik, hadde blitt snauhogd. Kongsberg by har virkelig noe ingen andre byer har maken til. Stockholm er glade i turområdet sitt i Tyrestad nationalpark, og Oslo ønsker en bynær nasjonalpark i Østmarka. I Barmen naturreservat har dere noe som jeg med hånden på hjertet kan si er minst like verdifullt. En ressurs knyttet til opplevelse av mektig natur i kombinasjon av interessante kulturminner. Samvirkningen av disse to elementene gir ekstra dimensjoner, både for innbyggere og tilreisende.

Utsikt med psykisk funksjon

Da befaringen bevegde seg videre ned forbi den gamle bebyggelsen på Sachsen og ut på et utkikkspunkt, fortalte Midteng om et annet fenomen.

– Psykologiske undersøkelser har vist at mennesker blir beroliget av å se på områder med sammenhengende skog, uten «hull» ifra flatehogster.

Rein løfta hånda og pekte ut mot åsen bak ham.

– Her kan man se en slik type sammenhengende skog som blir mer og mer sjelden i Norge, legger han til. De siste årene har det vært hard hogst her på Østlandet og ikke minst i områdene i og rundt Kongsberg.

Ikke alle ville møte opp

Bror Eskil Heiret (SV) som arrangerte befaringen forteller om at oppmøtet var litt glissent, men som forventa.

– Jeg er veldig glad for at så mange møtte opp, forteller han. På befaringen kom det representanter fra KBL, MDG, AP, SV og til og med fra Natur og Ungdom. Fra Senterpartiet, Høyre og FrP, var det derimot helt knyst. Det var jo som forventa, men det er leit at noen av partiene velger å boikotte slike initiativer. Uansett hvilken side man er på i saken, er det alltid nyttig å høre på hva fagpersonene har å si.


Send inn tekst og bilder «

Send oss en artikkel fra et arrangement du ønsker å dele i Laagendalsposten.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken