Mange barn og unge med funksjonsnedsettelser blir tatt ut av kroppsøvingstimene og ekskludert fra fysiske aktiviteter i skolen fordi lærerne antar at de ikke kan være med. Å bli tatt ut av fellesskapet i kroppsøvingstimer er regelen heller enn unntaket. Flere må trene på egen hånd, eller være med fysioterapeut når resten av klassen har kroppsøvingstime. Andre forteller at de har stekt vafler, spilt ludo eller fått ekstratimer i norsk.

Sett på som problem

Redd Barna har gjennomført dybdeintervjuer og workshoper med 68 ungdommer og unge voksne med funksjonsnedsettelser. Vi har intervjuet lærere og ansatte i skolen med ansvar for aktivitetsdager og utflukter, og vi har snakket med kroppsøvingslærere og spesialpedagoger. Erfaringene er samlet i en ny rapport, «Du kan heller gå tur med mattelæreren».

«Det hender at du blir tatt ut av klassen og må være med deg selv. Det er kjipt, for da mister du tilknytning til klassen. En kjip bekreftelse på hvor dårlig du er. Jeg hadde følt meg mer sett hvis man kunne finne en aktivitet som alle kunne delta på», forteller en ung voksen med funksjonsnedsettelse.

Konsekvensene av å bli tatt ut av fellesskapet er at barn og unge føler seg som en byrde, og kjenner på utenforskap. Skolen sender også et signal til de andre elevene at det er greit at noen ikke får delta. I stedet for å tilrettelegge tar skolen ut eleven, og ser på eleven som et problem.

Stort behov for kompetanse

Opplæringsloven fastslår at fysisk aktivitet er en del av den obligatoriske grunnskoleopplæringen, og skal inngå som en del av skolehverdagen. Fysisk aktivitet kan bidra til et godt og trygt skolemiljø hvis aktiviteten er inkluderende og tilgjengelig for alle elever.

Men slik er det ikke på mange skoler. Og det skyldes ofte mangel på kompetanse og tilrettelegging. Lærere trenger relevante kurs, og tid til å snakke med hver enkelt elev. I en undersøkelse fra Universitetet i Oslo sier hver sjette lærer at de har stort behov for mer kunnskap om å undervise elever med spesielle behov. Hver femte rektor sier at det mangler lærere med denne kompetansen, og at det hindrer skolen i å gi god undervisning.

«Jeg hadde ikke gym før jeg begynte på ungdomsskolen. Det var først da jeg ble sett og inkludert i timen. Da fikk jeg en gymlærer som engasjerte seg», sier en ung voksen.

Skap en inkluderende skole

Det er skoleeiere og skoleledelsen sitt ansvar å sørge for at skolen er inkluderende, og følger opplæringsloven og rettighetene til barn og unge med funksjonsnedsettelser. Redd Barna oppfordrer alle eiere og ledelse til å lage en plan for inkludering på deres skole. Kartlegg elevenes behov, planlegg og sett i gang tiltak. Snakk med eleven, de vet best hva som skal til.

Det er stor forskjell i hva slags kompetanse de enkelte lærere har. Skoleledelsen og skoleeiere må styrke kunnskapen hos alle lærere og ansatte som jobber med elever med funksjonsnedsettelser.

For vi kan ikke ha det slik at det er opp til enkelte ildsjel-lærere om barn og unge med funksjonsnedsettelser får delta på kroppsøvingstimer og være med på fysiske aktiviteter. Barn og ungdommer sier de hadde flaks som møtte akkurat den læreren som var god på inkludering. Barn som derimot tidlig får beskjed om at de er annerledes og ikke kan delta med de andre, tar med seg utenforskapet videre i livet.