Siden jeg begynte som regiondirektør i NHO Viken Oslo 1. april, har jeg vært mye ute og besøkt medlemsbedrifter. Det er både inspirerende og imponerende å se verdiskapingen som foregår i alle deler av regionen vår. Det alle bedriftene jeg møter har til felles, er at de trenger flere folk og at de er opptatt av samferdsel.

I tillegg henger det et mørkt bakteppe over Europa: Russlands brutale angrep på Ukraina. Vårt naboland har gått til krig mot ett av sine andre naboland. Dette skjer i en tid der hele verden forsøker å komme etter koronapandemien. Samtidig som krigen vil forårsake uoverskuelige menneskelige lidelser i Ukraina, vil den også skape stor usikkerhet, destabilisere regionen og ha negative konsekvenser for verdensøkonomien.

Denne uken har vi invitert til NHOs årskonferanse. Etter to år med pandemi, er det en glede å samles fysisk igjen og høre mer om hvilken ny morgendag vi møter etter pandemien og Russlands angrep på Ukraina.

Selv om mye er usikkert er det en ting vi er sikre på. Bedriftene blir bare viktigere for å skape en bedre morgendag. Uansett hva som møter oss, så kommer vi ikke unna bedriftene. Det er bedriftene som gir liv til bygd og by. Vi trenger alle krefter til å komme på fote igjen, få i gang normal virksomhet igjen, med reising, handel, osv.

Det er tre ting jeg er spesielt opptatt av når vi skal møte fremtidens utfordringer: vi må skape flere jobber, kutte utslipp og inkludere flere.

NHO sine analyser viser at vi må skape 250 000 nye arbeidsplasser i Norge frem til 2030, skal vi bevare den velferden vi alle setter høyt. Det betyr at vi må skape 50 000 nye jobber i privat sektor i Viken frem mot 2030. Alle politikere, uansett hvilket nivå de opererer på, har et ansvar for å legge forholdene til rette for bedriftene. Det handler blant annet om å sette av nok areal til næring, ha en effektiv byggesaksbehandling og ha et skattesystem som fremmer innovasjon og skaperkraft.

Jeg må innrømme at jeg er skremt over hvor mange bedrifter som ikke får tak i den kompetansen de trenger. To av tre NHO-bedrifter har et udekket kompetansebehov. Det til tross for at Norge aldri før har utdannet flere mennesker enn de siste ti årene. Det betyr tapte kunder, redusert virksomhet og redusert jobb- og verdiskaping. Det er for meg et mysterium hvordan vi kan ha det slik. I tillegg vet vi at grønn omstilling og kompetansebehov henger tett sammen.

For å hevde oss i konkurransen og realisere mulighetene som ligger i klimaomstilling, vil tilgang på nødvendig kunnskap og kompetanse være en viktig forutsetning. Mer enn halvparten av NHO-bedriftene oppgir at deres kompetansebehov i stor eller noen grad blir påvirket av klima- og miljøhensyn. Det er urovekkende at mens norske bedrifter står klare til å gjennomføre det grønne skiftet, kan grønn kompetanse bli mangelvare. Her må universiteter og høyskoler kjenne sin besøkelsestid, og utvikle tilbud bedriftene trenger. Da snakker vi om faglærte og fagskoleutdannede, håndverksfag og ingeniør- og tekniske fag.

Så må vi hjelpe flere inn i arbeidslivet. Vi må inkludere flere. Så mange som 620 000 personer i alderen 18–66 år står utenfor arbeid eller utdanning (tall fra SSB ref i Meld. St. 32 (2020-2021). Vi må hjelpe flere av disse inn i arbeidslivet, slik at de kan kjenne gleden det gir å ha en jobb og tilhøre et fellesskap. Jeg er imponert over engasjementet mange bedriftsledere har for å bidra til inkludering. Dette arbeidet er viktig av flere grunner. For det første er utenforskap sløsing med samfunnets ressurser, siden det er mennesker som kunne bidratt til å skape verdier. For det andre er det et tap for bedriftene som sårt trenger arbeidskraft. Og for det tredje er det en tragedie for den enkelte som ønsker å bidra med sine evner og ferdigheter, men som blir stående utenfor.

Vi er alle i samme båt og vi seiler i et urolig farvann internasjonalt. For å lykkes med å løse utfordringene må vi jobbe sammen. Bedriftene er nøkkelen for å skape en bedre morgendag, sammen skal vi skape jobber, kutte utslipp og inkludere flere.