En god, grønn helsepolitikk ville vært å ta vare på tiltakene som fungerer og bygge videre på dem, uten å kutte hjelpen til studentene.

Alvorlige langtidseffekter
Forrige uke ble studentenes helse- og trivselsundersøkelse presentert. Nesten 60.000 studenter har svart på denne. Rapporten er dyster lesning.

Hver tredje student melder om alvorlige psykiske plager. Omtrent like mange har opplevd seksuell trakassering. En femtedel sier at de har søkt hjelp for psykiske plager det siste året.

Tunge tanker og vonde erfaringer legges ikke igjen på hyblene når studentene flytter ut og trer inn voksenlivet, arbeidslivet og familielivet. Dette vil potensielt ha alvorlige konsekvenser for den enkelte, familie og venner, og for norsk samfunnsøkonomi.

Fortsett støtten til lavterskeltilbud for studentenes psykiske helse!

Under pandemien ble noe støtte gitt til flere tiltak som studentene mente var viktige for å bedre psykisk helse, blant annet Mental helses hjelpetelefon til studenter, mestringstiltak hos studentsamskipnadene, digitale og fysiske arrangementer og møteplasser på studiestedene. Disse tiltakene er nå i fare for å kuttes, og flere har mistet støtten allerede, som om vi ikke trenger tiltak for psykisk helse ettersom samfunnet ikke er nedstengt lenger. Studentundersøkelsen viser at det slett ikke er tilfelle. Pandemien er heller ikke over. Den har satt, og setter, seg for mange i både kropp og sinn. Vi er i en krevende tid der vanlige folk – inkludert studenter! – rammes av prisøkning, strømkrise, klima- og naturkrise og krig i Europa.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) sier at regjeringen først "er nødt til å forstå dette bedre". Det er et tegn i tiden at kriser bare skal følges med på, utredes, følges og forstås, når det som kreves er ansvarstagen og aktive tiltak. Borten Moe presterer å si at "flere av disse faktorene er ting som hører livet til". Hvor skulle det ellers høre hjemme, om ikke i det livet vanlige folk lever? Også kreft og ulykker hører livet til, men vi forsøker da virkelig å forebygge slikt. Dette er ikke godt nok av en statsråd som har ansvaret for håndtere situasjonen.

Vi må beholde tiltak som fungerer

Nå er tiden for å handle, ikke nøle. MDG har ikke alle svarene, men et godt sted å begynne er å ikke fjerne tiltak som fungerer. Vi må bygge på de smertefulle, men likevel verdifulle, erfaringene vi gjorde under pandemiens nedstengninger.

Forebygge, forebygge, forebygge!

Vi kan også tenke mer visjonært: Studenter er mennesker som resten av oss, men i en formativ periode i livet. Mange bytter bosted, miljø, omgangskrets. Man er både mer sårbar, og mer åpen. Dette gir samfunnet en fantastisk mulighet til å møte dem med hjelp og støtte, slik at brytningstiden bidrar til å styrke den psykisk helsen for resten av livet. Bra for den enkelte, for familiene og for samfunnsøkonomien!

Sentralt i Grønn politikk er bedre liv og robust økonomistyring ved å forebygge når mulig, heller enn å måtte kave med problemene i etterkant. Det er mulig, men krever vilje.

Vilje til å lytte til fagfolk og handle deretter. Enten det gjelder å lytte til FNs natur- og klimapaneler for å stanse naturtap og begrense klimakrisen, eller det gjelder å lytte til fagfolk og studenter for bedre psykisk helse for studentene.