Dette kommer fram i en undersøkelse som Sparebank 1 har fått gjennomført.

– Vi ser et tydelig skifte nå, ved at nesten halvparten av de spurte har redusert sparingen sin. Heldigvis har mange vært flinke til å bygge seg opp en bufferkonto over tid, og det er godt å ha nå, sier banksjef Torstein Aakre hos SpareBank 1 Sørøst – Norge.

Høyere priser

For det er ikke tvil om at de fleste av oss merker de økte prisene i det daglige. I undersøkelsen kommer det fram at hele 49 prosent har redusert sparingen sin eller stoppet helt å sette av til sparing. Det er noe banksjefen synes er bekymringsfullt.

– Det viser hvor stor innvirkning de økte prisene har fått folks økonomi, en slik markant nedgang i sparing er det lenge siden vi har sett, forteller Aakre.

– Kom dette overraskende på deg?

– Det var overraskende at en så stor andel sier at de har redusert sparingen. 49 prosent er veldig mye, men dette viser at folk har fått litt dårligere råd, sier Aakre.

Fond

Det er også store forskjeller på hvordan menn og kvinner tenker når det gjelder sparing, ifølge undersøkelsen til SpareBank1. Når det kommer til aksjefond, sparer 49 prosent av mennene i fond. Kun 33 prosent av kvinnene gjør det samme. Kvinnene er imidlertid flinke til å spare til bufferkonto, for her svarer hele 71 prosent av kvinnene at de prioriterer dette. Blant menn er det 59 prosent som gjør det samme.

– En kombinasjon av langsiktig sparing i aksjefond og å bygge opp sikkerhet i en bufferkonto – for å dekke uforutsette utgifter, er ofte en god kombinasjon. Selv om aksjemarkedet i disse dager er preget av krigen i Ukraina, gir sparing i fond historisk enn høyere avkastning over tid enn å ha penger på konto, forteller Aakre.

Optimisme

Men det finnes lyspunkter også. Etter to somre preget av covid-restriksjoner, ser man nå at ferieoptimismen er tilbake. I undersøkelsen kommer det fram at å spare til ferie er den kategorien som flest sier de sparer til. Hele 43 prosent sparer til dette.

– Selv om svært mange har kost oss på norgesferie de siste årene, er det ikke til å unngå at mange nå gleder seg til å igjen å reise på utenlandsferie i sommer. Derfor sparer mange til dette nå, sier Aakre.

Til tross for at sparingen har fått seg en knekk i det siste, er det fortsatt mange som setter av midler hver måned. Hovedgrunnen, som sju av ti peker på for å spare, er å oppleve økonomisk trygghet for fremtiden.

Samme tendens i DNB

Også banksjefen i DNB på Kongsberg, Therese Askeland, forteller om endrede sparevaner hos sine kunder.

Den siste tiden har det vært færre nytegninger av spareavtaler. Det kan ha en sammenheng med økte kostnader. Mange blir også urolige når verdenssituasjonen er såpass usikker.

– Vi har jo sett at veldig mange har spart penger gjennom pandemien, og nå er det like mange kvinner som sparer langsiktig i fond, som menn, sier Askeland.

– Mange har klart å bygge seg opp en buffer når det har vært lave renter og god økonomi, sier Askeland.

Kundene er blitt flinke til å bruke nettbank, og endrer dermed spareavtaler selv.

Kvinnelige aksjeeiere

Høsten 2019 lanserte DNB kampanjen #huninvesterer. Etter lanseringen har banken sett en økning på 160 prosent av nye, kvinnelige fondseiere. Nå har banken fått like mange nye, kvinnelige aksjeeiere i Norge på to år, som de gjorde de foregående 20 årene. På slutten av 2021 var litt over halvparten av alle fondskunder i DNB kvinner.

Fremdeles er det også slik at menn har mer «penger» enn kvinner, selv om det hadde vært lik lønn i dag. Det er fordi menn sparer i spareformer som historisk har gitt bedre avkastning.

– Det prates mye om risiko. Et ord man skal ha et bevisst og kunnskapsbasert forhold til. Likevel er den største risikoen mange kvinner tar, at de lever i parforhold uten samboeravtale eller handler til barna og hjemmet, men ikke til egen pensjon, sier Askeland.

Aksjemarkedet

– Over tid så ser vi at menns sparemønster i større grad følger markedssvingningene, sier Askeland.

Kvinner er ofte flinkere til å holde seg til spareplanen, selv når det er vanskelig i aksjemarkedet. Summen av kvinners kjøp og salg i februar kan rundes omtrent til null, mens menn solgte tilsvarende det som normalt blir spart gjennom spareavtaler hver måned.

– Det er forståelig at man blir nervøs. Enkelte ganger kan det være riktig å selge seg ut, spesielt hvis din situasjon har endret seg, men det er ikke hovedregelen, sier Askeland.

Hovedregelen er at du bør ha satt sammen en spareplan som du kan holde ved gjennom tykt og tynt fram til du når målet med sparingen.

Buffer ut fra livssituasjon og eiendeler

DNB har utarbeidet en anbefaling når det gjelder buffer i ulike livssituasjoner.

  • Studenten som leier

Anbefalt buffer: 5.000 kroner

- Som student har du gjerne lite å rutte med, noe som gjør det vanskelig å skulle bygge seg opp en stor buffer. Du eier heller ikke noe særlig som kan gå i stykker. Derimot kan det komme en høy strømregning eller at en visdomstann må fjernes.

  • Ung med fulltidsjobb og leilighet

Anbefalt buffer: 10.000–15.000 kroner

– Du har kjøpt din første leilighet og har nå muligens en ganske tom sparekonto. Men med en leilighet kan det også følge uforutsette utgifter. Plutselig er det tett i vasken eller noe må skiftes ut. Det kan fort bli dyrt for en ung lommebok.

  • Par med barn, bil og rekkehus/hus

Anbefalt buffer: 30.000 kroner og oppover

- Hvor mye dere bør ha avhenger av hva dere eier og hvor gammelt det er. Alderen på rekkehuset og bilen er en indikator for hvor mye det koster med vedlikehold. Når du har barn er det også ting som kan dukke opp, som for eksempel tannregulering.

  • Enslig med barn

Anbefalt buffer: 20.000 og oppover

- Det samme gjelder for den enslige: Hva eier du og hvor gammelt er det du eier. I tillegg må den enslige ta høyde for at du er alene om uforutsette utgifter. Derfor bør du ha en større buffer.