Det er år 2030. Et av barnebarna mine har begynt å studere i Kongsberg og vi møtes på «Seminariet», kafeen i første etasje i Bergseminaret. Her er det høyt under taket med mulighet for uteservering både på forsiden på Kirketorget og mot baksiden hvor urtehagen omkranser bordene. Vi setter oss i bakhagen for vi skal også få med oss en panelsamtale med musikk i det gamle Laboratoriet. Det er Senioruniversitetet som har ansvaret for disse «Laboratoriesamtalene» hvor både unge og gamle stemmer slipper til i skjønn forening. I dag er temaet «Når skolen er livet og livet er skolen».

Barnebarnet mitt studerer teknologi og filosofi. Hun holder på med en doktorgrad hvor hun bruker hjerneforskning og spillteori for å utvikle teknologi og opplevelser. Målet er at mennesker i alle aldre og med ulike bakgrunner og legninger kan få nye veier til sin indre energi og livsgnist. Selv er jeg en av de gamle hun forsker på, men hun har også med barn, ungdom og voksne. Bergseminaret er et ideelt sted for denne forskningen.

Jeg er selv med i mange av Senioruniversitetets aktiviteter. Mange av rommene er dedikert til kreativitet i form av musikk, dans, kor, drama, veving, maling, keramikk… Selv tar jeg ulike kurs og bidrar i flere oppsetninger og utstillinger. Mange foretrekker å finne «sin» gruppe, men det arbeides også med forelesninger og arrangementer på tvers. Disse går også på tvers av generasjoner, for Senioruniversitetet samarbeider med Universitetet for Sørøst-Norge, og har flere felles studier. For tiden er jeg med på et som er opptatt av hjernens utvikling. Jeg er som eldre redd for hjerneskader og er opptatt av hvordan jeg kan forebygge dette.

Og alle møtes vi daglig i korridorene og i Seminariet. Små konserter eller underholdning løfter humøret. Mange studenter, men også folk i min alder, jobber frivillig med mat og servering og opparbeider seg matkuponger og fellesskap. Jeg kjenner til folk som har blitt kjent med ungdom her, og seinere har leid ut rom til dem. Ensomhet er en snikende «sykdom», som Bergseminaret er med og forebygger.

Bergseminarets historie som en utdanningsinstitusjon i første rekke videreføres med stadig nye prosjekter. Oppvarmingen skjer ved hjelp av solceller og jordvarme. Men jeg ser også for tiden en gjeng ungdommer kledd i en form for varmecelle. De tester ut om det er mulig å utforme behagelige klesplagg som til enhver tid og under alle forhold gir kroppen den temperaturen og det miljøet som er best. Målet er visst at de også skal kunne selge overskuddsvarme..

Før møtet med barnebarnet har jeg vært en tur oppe i Festsalen for å sjekke at alt fremdeles er i orden med den historiske «Kongsbergfrisen». Rundt øvre delen av veggen henger et billedvevteppe, eller rettere mange som er sydd sammen. Hvert bilde har et årstall og viser viktige hendelser i Kongsbergs historie. Det siste er fra 2024, da Kongsberg feiret sitt 400-årsjubileum. Bildet er av Bergseminaret hvor vinduene er i alle regnbuens farger.

Etter en del diskusjon ble Bergseminaret brandingen for hele byjubileet i 2024. I 2023 ble det satt ned en komité for å se på bruken av bygningen. Komitéen kalte seg etter hvert bare «Laboratoriet». De utviklet et spennende forslag og presenterte det for kommunestyret og andre interesserte som en samtale med musikalske innslag nettopp i Laboratoriet. Ideen tok de fra Glogerfestspillene på Energimølla samme år.

Under byjubileet fikk mange av arrangementene et islett av slike Laboratoriesamtaler. De refererte på en måte til oppstarten av Bergseminarets æra som møtested for utvikling og samspill. Under jubileumsfesten på Kirketorget ble det vist iscenesatt digital kunst og filmsnutter fra alle vinduene i Bergseminaret, musikksatt og dramatisert med både kirkeklokker og tablåer av virkelige menneskerog ensembler. Ideen ble senere videreført i et gamingstunt hvor Gamingklubben Stoll på Gamlekinoen hadde tilgang til å vise biter av sine turneer i enkeltvinduer i Bergseminaret. Dette prosjektet ble utviklet i samspill mellom idrettslag, studenter og Kongsbergindustrien.

Mens jeg venter på barnebarnet, har jeg mange tanker om alt jeg har fått være med på under utviklingen i Kongsberg de siste årene. Jeg gikk av med pensjon og følte meg glemt og ubrukelig. Nå har jeg hatt kanskje de 7 beste årene av livet mitt mens jeg har vært med på utviklingen av Bergseminaret. Senioruniversitetet i Kongsberg var allerede landskjent for sine aktiviteter og ideer gjennom 40 år, da jeg begynte. Nå er det kjent langt utover landets grenser, og lenge før folk i Kongsberg føler på alderen, benytter de aktivitetene her og er aktive deltagere i byens tilrettelegging av «Livets skole».