Gå til sidens hovedinnhold

Bertil Anderson til minne

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det var en trist nyhet å motta at en god og fargerik venn, tidligere arbeidskollega og naturens vokter hadde gått bort. Vi hadde alle truffet hverandre gjennom arbeid hos daværende Fylkesmann i Buskerud, med friluftsliv, arealplaner, verneplaner, næringsutvikling og annet på -70-tallet.

Han var da naturvernkonsulent. Men Bertil hadde allerede da en lang erfaring fra offentlig planarbeid. Han er født i Grimstad, og flyttet tilbake til Sørlandet etter endt skolegang, i Kongsberg og på Landbrukshøgskolen på Ås.

Så ble han kommuneplanlegger i Risør kommune, og region- og generalplanlegger hos Fylkesmannen i Aust-Agder. Deretter fortsatte yrkeskarrieren i Kongsberg som planlegger for Kongsberg- og Numedals-regionen og siden ble han ansatt hos Fylkesmannen i Buskerud.

Her ble han naturvernkonsulent og etter hvert avdelingsdirektør ved Miljøvernavdelingen. Det var altså her vi lærte å kjenne Bertil som den entusiastiske og arbeidsomme mannen han var. Han brant for å sikre allmennhetens adgang til friluftsliv, og det er knapt noen som behersket verktøyet om søknad på alle slags offentlige midler til opparbeiding og tilrettelegging for friluftsliv bedre enn han. Det forundret oss gang på gang hvordan han klarte å få fram noen kroner til friluftslivets beste i Buskerud.

Samtidig var han sterkt engasjert i fylkets ulike verneplaner for natur. To av oss i gjengen jobbet fram fylkets verneplaner for våtmarker og myrer under hans ledelse, og spesielt trivelige var felles befaringer til mange av lokalitetene.

Bertil har alltid poengtert nødvendigheten av å løfte blikket, se ting i sammenheng og bruke samfunnsplanleggernes verktøy. Både i forbindelse med verneplaner og med utbyggingsprosjekter, har han advart kraftig mot en bit for bit –politikk, der langsiktige naturkvaliteter ville gå tapt om det ikke var utarbeidet helhetlige planer.

Han frontet flere ganger miljøhensyn i kontroversielle saker, ikke minst der allmennhetens interesser for friluftsliv eller verdifull, uberørt natur kunne bli skadelidende. Det må til tider ha vært tøft å stå rakrygget og prinsippfast som Statens representant og naturens advokat.

Bertil engasjerte seg personlig langt utover det som ventes eller kreves av en mann i hans stilling for å løse saker til beste for naturen, friluftslivet og allmennhetens langsiktige interesser. Det var blant annet med dette som begrunnelse at han fikk Kongens fortjenestmedalje i gull i 2006.

Vi hadde alle gleden av å være med på dugnad da Bertil bygde sitt eget hus. Ja, ikke bare det; han snekret også sin egen kjøkkeninnredning i furu med skap og benker. Handyman og bevisst på naturens egne materialer.

Da han ble pensjonist i 2006, la han ikke bort engasjementet for natur- og friluftsliv. Nå lot han arbeidsgleden få spillerom i Kongsberg og Omegns Turistforening. Med Bertil har en god venn, en evig optimist, samtalepartner og livsnyter godt bort. Kanskje ikke så mye rom for å nyte livet den siste tiden, da sykdom utfordret livskvaliteten. Men vi fikk den klare forståelsen av at takket være Marit og barna var livet likevel verdt å kjempe for – helt til det siste. Vi vil savne de gode, reflekterte holdningene, den lune sørlandsstemmen og det humørfylte glimtet i øyet.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.