Gå til sidens hovedinnhold

Bevar kjempefurua!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Visste du at furua kan bli over 800 år gammel?

Visste du at etter sin død kan furua «leve» i 800 år til – som vert for både planter, insekter og fugler?

«Visste du at i Gruveåsen i Kongsberg har vi en unik forekomst av gamle furutrær som man ikke ser maken til i hele Norden?»

I Norge har vi ca. 42.000 kjente arter. Om lag 25.200 av disse artene er knytta til skog. Du har sikkert hørt at gammel skog er viktig. Ikke det at alle arter i seg selv foretrekker gamle trær, men mangfoldet i gammel skog er større og dermed gir bedre livsvilkår for mange arter. Gammel skog lever og gir liv.

Rundt Kongsberg ble det meste av skogen hogd til bruk i Sølvverket. Men noen trær ble spart. Og disse trærne, mange furuer, i Gruveåsen på Kongsberg, er allerede mange hundre år gamle. Får de stå i fred, har de enda flere hundre år foran seg som biotoper for tusenvis av arter. Både kjempefurua og gammel lavlandfuruskog. I disse gamle trærne er det yrende liv og et rikt mangfold som bør tas vare på.

Det er vedtatt av Stortinget at 10 % av norsk skog skal vernes, i området vi bor i er det foreslått å utvide det som kalles Barmen naturreservat. Ofte dukker det opp en del motstand mot vern, noe som ofte blir nevnt er blant annet at skogeiere mister inntekt. Når det gjelder det foreslåtte vernet i kommunen vår er alt eid av Statskog, altså statens eie. Det foreslåtte verneområdet er unikt i sitt slag i Norge og inneholder elementer som mangler i andre verneområder her i landet.

Området er også et av de mest populære turområdene for gående, syklende- og skigåere i hele kommunen. Da er det ekstra viktig å bevare den flotte gamle og unike skogen vi har rundt oss, for fremtidens friluftsliv, turisme og rekreasjon.

Tenk om alt gror igjen? Et annet velkjent argument mot vern. Heldigvis er det lov å rydde, merke stier og vedlikeholde områder som er verna. Du kan også plukke bær og sopp, akkurat som i dag. Faktisk følger det som oftest med midler til nettopp å tilrettelegge for rydding, midler som ikke ville vært der ellers. Å rydde skogen, så vi fortsatt kan ferdes, er en selvfølge.

I gruveåsen er det fullt opp med kulturminner, som allerede er verna. Mange er nok redde for at dersom man utvider naturreservatet, vil det bli vanskelig å rydde, vedlikeholde og å tilrettelegge kulturminnene for besøkende. Det er også feil. De store nasjonalparkene i Norge, som blir besøkt av tusenvis av turister hvert år, er verna områder. De inneholder kulturminner, kulturmiljøer og kulturpåvirket landskap, og får pengestøtte for å ta vare på disse.

Heldigvis har Miljødirektoratet god kunnskap om hvordan man får naturvern og kulturminner til å utfylle hverandre. Det er også mange steder hvor betydelige summer har fulgt med til nettopp å ta vare på kulturminnene innad i verneområder. I bestemmelsene til et verneområdet kan lokale behov tas inn på forhånd, for å sikre at gruveåsen kan bli den turistmagneten mange håper den skal bli.

Og hva om vi ikke verner skogen i gruveåsen? Ja da blir mest trolig skogen flathogd. Statskog har ikke tradisjon for å la skog stå dersom den er lov å hogge.

Vi som bor i Kongsberg har et ansvar for å ta vare på naturen rundt oss, dette er en god mulighet.

MDG og SV ønsker med andre ord en utvidelse av Barmen naturreservat.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.