Gå til sidens hovedinnhold

Biskopsbodene på Hardangervidda

«[…] Samme Vej have og Bisperne i fordum draget i Visitats, den Tid Hallingdal laae til Stavanger Stift, og skal der være 14 Miile over Fieldet, og ingen Gaard paa Vejen, men nogle smaa Boder som Folk kand blive udi Natten, kallede Biscops=Boder». (Jonas Ramus, ‘Norriges Beskrivelse’, 1715)

Jonas Ramus (1649–1718) var prest og historiker. Sin prestegjerning hadde han på Norderhov på Ringerike, hvor han ble magister i 1698. Som historiker er Jonas Ramus også kjent for sin ‘Norriges beskrivelse’ som ble utgitt først i 1735. Interessant er det at han omtaler Biskopsboden i flertall. Som vi senere skal se har han grunnlag for sin påstand.

Per Bremnes

Per Bremnes er forfatter, artikkelforfatter og foredragsholder, og har forsket på ferdselen på Hardangervidda siden 1984. Han har også påvist flere flere arkeologiske minner langs slepa Eidfjord - Hol. Tidligere har han blant annet vært fagkonsulent for Måbødalen kulturlandskapsmuseum for temaene «Ferdslevegar i Måbødalen» og «Driftehandel og sleper», og har også vært formann i venneforeningen for opprettelsen av Hardangervidda museum i Dagali. I 2020 skrev han artikkelen «Nordmannsslepene og andre sleper på Hardangervidda», som ble publisert her på laagendalsposten.no

Biskopsboden på Hardangervidda har vært mye omtalt. Trolig var det Peder Clausson Friis (1545 – 1614) som først omtalte den. Peder Clausson Friis var sogneprest til Audnedal, og var nevnt i 1608 som erkediakon og nærmeste medarbeider til biskop Laurids Scavenius (1562 – 1626). Særlig kjent er hans arbeid med den historisk-geografiske beskrivelse av Stavanger bispedømme.

Da Peder Claussøn Friis døde i 1614, ble alle hans topografiske arbeider, som skisser og notater, overlatt til biskop Laurids Scavenius. Der ble de liggende til biskopens død i 1626.

Det ble derfor hans etterfølger biskop Thomas Wegner (1588 – 1654) som overtok materialet. Thomas Wegner overlot skissene og notatene til kansleren Christian Friis (1581-1639), som igjen viderebefordret dem til Ole Worm (1588-1654), slik at de kunne bli trykket.

Jonas Ramus sin påstand om biskopsbodene ble imøtegått i 1744 av sorenskriver Christian Michelssøn Palludan (1696 – 1773). Han skriver at bodene som Jonas Ramus omtaler finnes ikke. At Palludan er uenig med Ramus, og dermed også med Peder Clausson Friis, får så være.

Avstanden over Hardangervidda var så stor at det var nødvendig med overnatting underveis. Været kunne også være slik, at det var nødvendig å trekke i hus. Som en følge av dette, måtte det følgelig opprettes boder som et bispefølge – og andre reisende – kunne bruke om nødvendig, slik som det kan ha vært for ‘Ivar prest i Eidfjord’. Han var til stede i en rettsak mellom Halvard og Arne om et fiskevann i Ål i året 1309.

Som nevnt: Jonas Ramus hadde grunnlag for sin påstand om at det var flere Biskopsboder på Hardangervidda. Opplysningene om at dette, kan han trolig ha fått fra sin storebror Melchior Ramus (1646 – 1693).

Melchior Ramus var teolog og kjent for å være en av kartografiens grunnleggere i Norge. Han skal angivelig ha laget et kart over Bergen stift i 1690, men døde før kartet ble utgitt. Først på slutten av 1770 årene ble kartet utgitt av kartografen Christopher Blix Hammer (1720 – 1804). Han gav kartet tittelen ‘Melchior Ramuses Cart over Bergens Stift’. Kartet viser til at det var tre biskopsboder på Hardangervidda som lå ved en «Weij til Hallingdal». To av bodene er lagt til Hardanger, og en av bodene er lagt til Hallingdal.

Hvordan Christopher Blix Hammer fikk tilgang til Melchior Ramus sine notater og skisser vites ikke. Trolig kom de i offentlig eie ved Melchior Ramus sin død. Hammer som var sjef for landmålingsvesenet, kan dermed ha fått tilgang til materiellet.

Hammer utarbeidet på slutten av 1770 årene kart over Kristiansand, Bergen og Trondheim stift. Kartene ble siden kjent som Hammers kart. Stiftskartene hans over Kristiansand og Bergen, viser at det var to varder i Hardanger: «Warde» og «Biscops-Warde». Førstnevnte er av meg gitt navnet «Hammers varde». Vardene ble påvist av Bakke og Bremnes i 1985 og er registrert i Riksantikvarens database Askeladden.

Melchior Ramus sin sønn Joachim Fredrik Ramus (1685 – 1769) laget kartet ‘Delineatio Norwegiæ Novissima’ (1717). Kartet ble angivelig laget på oppdrag av hans onkel Jonas Ramus til bruk i hans Norgesbeskrivelse. Joachim Fredrik flyttet i 1698 til sin onkel i Hallingdal.

At det var flere biskopsboder på Hardangervidda bekreftes i noen grad av teksten: «Fra Øifjord gik Stavangerbiskopenes vei over den store Hardangervidde, hvor det var oppbygget nogle biskopsboder». Dette skriver Bugge og Hertzberg i 1909.

Også historikeren og geografen Yngvar Nielsen skriver i 1877 om biskopsbodene på Hardangervidda i en artikkel om det norske veivesens historie før 1814. Fra dette innholdet siteres: «Aldeles av samme sort (som på Filefjell) må de såkalte biskopsboder på Hardangervidda have været, hvori biskopen af Stavanger overnattede på sine visitasrejser til Hallingdal og Valdres».

Kartografen Johannes Jansonnius (1588 – 1664) har avmerket en bod ved Halnefjorden på sitt kart ‘Nova et accurata Episcopatum Stavangriensis, Bergensis et Asloiensis’ (1636). Jansonnius kaller boden Hallningboe.

Boden ved Halne finnes også på flere av kartene på 1600–1700 tallet. Kartet ‘Diocesis Christiansandensis Deleniatio’ (Henrich Falch ca. 1752) er et av dem. På dette kart finnes også Hallingfjell. Kartet ble kopiert i detalj av Johan Christopher de Richeliu i 1756.

Det fortelles at det ble en oppgave for klostre, biskoper eller domkapitler å skaffe herberge på fjellovergangene eller nattely i små sælehus. På Filefjell nevnes Maristuen omkring 1300. Viljam Olsvig forteller i 1912 om Øystein Magnussen (1088–1123) som skal ha anlagt ‘en rekke boder’ over Dovrefjell, blant annet på Dovre i 1103 og på Hjerkinn i 1182.

Det må være sikkert at en av biskopsbodene sto på Halne. Denne boden som nevnes som Halneboe, Hallingboe, Hallningboe og Biscops=Boe i gamle kilder på 1600–1700 tallet. I dag kjenner vi boden – eller rettere sagt bodene – som Halnelægrene, hvorav den største boden trolig var i bruk for biskopen og andre reisende.

Ifølge Melchior Ramus og hans kart, ligger Biskopsbodene langs en vei til Hallingdal. Det må være selvsagt at dette er veien som også ble brukt av stavangerbispene på deres visitasferder til Hallingdal og Valdres. Disse dalførene–samt Eidfjord – lå til Stavanger bispedømme i perioden 1125 til 1631.

Mens Hallingdal og Valdres i 1631 ble overført fra Stavanger til Oslo, ble Eidfjord først i 1636 overført til Bergen. Dette ser vi av en «kongelig Reskript af 24 Febr. 1636» i Riksarkivet.


Beliggenheten til de to andre bodene er mer uviss, men trolig finnes de på Drøllstølen i Eidfjord, og Lakaset i Hol. Begge stølene skal ha vært samleplasser for driftefe i driftetrafikkens tid, men lenge før den tid passerte biskop Henric over stølene på visitasferd til Hallingdal og Valdres. Trolig kan han ha vært den første biskopen som dro bispenes vei over Hardangervidda. Like før sin død i 1224, skal han angivelig ha vært i Skodvin kirke i Hemsedal. Mer sikkert er biskop Scavenius sitt besøk i Ål i 1615 som den siste bispevisitasen over vidda. Dette finner av kallsbok for Ål.

Drøllstølen er egentlig to støler, som begge har flere bygningsrester: Drøllstølen nord og Drøllstølen. Sannsynligheten for at det finnes en Biskopsbod der, er trolig størst på Drøllstølen nord, som også er kalt for gamle Drøllstølen. Stølene er registrert i Askeladden med uviss alder. P.A. Munch kaller stølen for Drolstøl i 1842. Senere (1870) kommer navnet Drølstøl, før den i 1937 igjen blir kalt Drolstøl. I 2010 fastslår Kartverket at navnet skal være Drøllstøl.

På Lakaset er det to store boder. Den nordre boden har et areal på 54 m², og den søndre boden har et areal på 42 m² Lakaset finnes ikke omtalt i bygdebøkene for Hol, men finnes registrert med uviss alder i Askeladden. J.A. Schultze skriver i 1948 at Lakaset er brukt som langstøl, læger og er ‘attlagd’ og nedlagt ‘lenge før manns minne’. Lakaset finnes også registrert som Lid seter på flere eldre kart.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.