Gå til sidens hovedinnhold

Bjørn Isaksen, jazzfestivalen, KOG og omdømmetap

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Etter å ha lest Bjørn Isaksens uttalelser om jazzfestivalen, KOG og omdømmetap, synes det som om den egentlige årsaken til støyen rundt festivalen er glemt. Dette er bakgrunnen:

En gruppe svært radikale musikere har i noen år forsøkt å presse festivalledelsen til å droppe sin hovedsponsor KOG fordi de ikke liker at det produseres våpen på Kongsberg. Å være mot våpenindustri er et standpunkt vi respekterer i et demokrati, men det er svært politisk og i sterk kontrast til hva det store flertallet i Norge mener. I 2019 satte nevnte musikergruppering i gang en underskriftskampanje for å legge ytterligere press på festivalen. Og i fjor høst gjorde det daværende festivalstyret knefall for presset og sa opp avtalen med KOG. Det skjedde etter først å ha prøvd å skaffe seg KOGs pengestøtte gjennom bl.a. kjøp av billetter. Det var, etter min skjønn, en ganske uheldig manøver.

Private sponsorer kom inn i festivalen i 1993 og hittil har de aldri lagt press på festivalledelsen i noen som helst retning. Og så greier Bjørn Isaksen å oppfordre KOG til å trekke seg som hovedsponsor ved å hevde at «det vil i så fall bety at jazzfestivalen igjen står fritt til å ta selvstendige valg, og Kongsberg Gruppen står som den «voksne» parten som tok ansvar og ryddet opp i en håpløs situasjon. Det er omdømmebygging i praksis».

Selvstendige valg? Omdømme i forhold til en liten og for en stor del perifer og radikal musikergruppe? Mange av navnene som står på listen har dessuten aldri vært i nærheten av jazzmusikk.

Ved å la seg presse av nevnte musikergruppering, tok Kongsberg Jazzfestival et politisk standpunkt og forlot det som er avgjørende for en festival som Kongsberg Jazzfestival: å være en fri og uavhengig kulturaktør. Noe annet er ødeleggende. En fri og uavhengig kulturaktør lar seg ikke presse, verken av sponsorer eller musikere. Som jeg tidligere har hevdet, vi skal først fremst lytte til musikerne når de er musikere, ikke når de er politikere.

Styret gjenreiste festivalens frie og uavhengige stilling da det omgjorde sitt vedtak; men de som i det nåværende styret var med på det opprinnelige vedtaket, bør få avløsning.

Ønsker du å kommentere denne saken? Sett deg inn i våre nye kjøreregler først!

Kjøreregler for nettdebatten

Du er personlig ansvarlig for ytringer du publiserer, og det er en forutsetning at du viser høflighet for andre.

Dette er våre kjøreregler, og brudd på disse kan gi utestengelse:

  1. Du må bruke ditt fulle og reelle navn i profilen.
  2. Diskuter sak, ikke person. Nedsettende kommentarer om andre personer eller spekulasjoner i folks motiver tillates ikke.
  3. Trakassering, hatske utfall eller trusler aksepteres ikke.
  4. Du må holde deg til tema. Forsøk på å avspore eller ødelegge debatten på annet vis vil medføre at innlegg slettes.
  5. Gjentatte postinger av samme budskap/innlegg vil bli slettet.
  6. Hold en saklig tone og dokumenter sterke påstander.
  7. Skriv kort. Vi tillater maks ca 1.000 tegn inkludert mellomrom. Lengre innlegg må sendes oss som leserbrev.
  8. Bruk seriøse kilder. Vi sletter innlegg hvor man gjengir og/eller lenker til åpenbare konspirasjonsteorier samt innhold tilbakevist av anerkjente faktasjekkere.
  9. Du må følge norske regler for opphavsrett.

De komplette debattreglene finner du her.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.