Tydeligvis, fortjener ikke kvinner trygge fødsler. Og det er ekstremt urovekkende at en sykehusledelse kan ha et så begrenset menneskesyn. Og det er uttalelsen han kom med nylig, jeg vil slå tilbake på. Å ha et forsvarlig psykisk og fysisk helsetilbud er nedfelt i menneskerettighetserklæringen. Er du i mot den, Bjørnbeth?

Kvinner som krever retten til å føde trygt, og forsvarlig, blir nå møtt som sutrete overklassekvinner “med høy utdanning fra Ullevål Hageby”. Dette var sitatet etter at Marit Vea (V) konfronterte Bjørnbeth om stengingen av ABC-klinikken. En billig hersketeknikk, som også vitner om at Bjørnbeth på et tidspunkt gikk tom for gode argumenter. Men det sier også fryktelig mye om det grunnleggende holdningsproblemet ovenfor kvinner som bærer frem barn. Retten til å føde trygt, er en rett alle kvinner skal ha på tvers av klasser og på tvers av etnisitet. Hvis ikke ledelsen klarer å komme med et tilbud som er forsvarlig for alle, da er ikke fødetilbudet som helhet forsvarlig.

Vi kan alltids snakke om tall. Men bak tallene ligger det et større, og mer grunnleggende problem: Verdiene våre. Og samfunnet ser ikke på fødsler som et verdifullt bidrag, selv om vi er så avhengig av dem. Så hvorfor fortsetter politikere og foretak denne gjentatte fornektingen? Svaret må ligge i det usagte. Og det usagte er kvinnefornedrende holdninger.

Med slike uttalelser som Bjørnbeth kommer med, må vi til kjernen, som handler om hva slags helsetjenester som har mest status. At helseminister Ingvild Kjerkhol i tillegg går ut til TV2 og forsvarer fødetilbudet, viser også en ekstremt liten villighet til å ta innover seg den virkeligheten kvinner og jordmødre snakker høyt om. Samtidig nektet hun å ta i mot de nesten 40.000 signaturene om å bevare ABC-klinikken på OUS. Det må være behagelig å jobbe på Løvebakken, når man kan velge hvilken virkelighet man vil leve i.

Åpenbart ser ikke toppen verdien i at kvinner skal ha et forsvarlig helsetilbud, og at det faktisk spiller en rolle hvor vi føder og hvordan. Det er nok av forskning som viser hvordan omgivelser påvirker fødslene våre. Og traumatiske fødsler fører til fødselsdepresjoner og PTSD. Det å påstå at Norge er verdens beste land å føde i, er i beste fall løgn hvis foretakene fortsetter å se fødsler i samme lys som 1700-tallets dualisme. For mange andre land greier å gi et langt mer helhetlig tilbud enn det vi greier. Både før, under og etter fødsel. Og andre land greier også å sørge for at jordmødre holder ut i jobben sin.

Fødende har kommet med uttalelser i sosiale medier om at de ikke får bruke varmt vann som smertelindring om nettene hos OUS, fordi ledelsen sparer på varmtvannet. Noen sier det handler om et utdatert vannrørsystem. Men hvorfor har det ikke blitt oppgradert? Fortjener ikke fødekvinner varmt vann?

Jeg tror folk glemmer at det er risiko involvert i det å gå gravid, også i Norge. Og at vi både kan få forgiftninger, blodpropp og invalidiserende skader. La oss ikke glemme premature styrtfødsler! Og når vi ikke har nok jordmødre tilgjengelig, da leker vi med liv! Og dette er blodig alvor.

Fødsler og mødre har lav status i mange samfunnslag over hele verden. Jobben med å gå gravid, føde barna og være en mor, blir ansett for å være noe man skal skal tåle for enhver pris. “Dette har kvinner gjort til enhver tid”, sier de. Og det er nettopp derfor vi skal sikre tilbudet, og ruste opp i holdningene våre. For vi vet nok om hva som skjer når kvinner ikke kan føde trygt! Vi har et strukturelt, kulturelt holdningsproblem ovenfor mødre. Og det har dype røtter langt tilbake i tid. Å påføre kvinner skam er et virkemiddel gammelt som mennesket selv, og derfor er det lett å argumentere for at Bjørnbeths kvinnesyn er utdatert.

Vi har kuttet i fødselstilbudet i to tiår, på samme tid som psykiske lidelser blant nye mødre øker, og vi ikke har et psykisk helsevern som er rustet nok til å fange de opp. Kvinner har fått kortere permisjonstid (i det de kaller for “kampen for likestilling”), og nå innskrenkede muligheter for å amme barnet sitt etter man har begynt i arbeid. Politikere kaller selvfølgelig dette for separate saker, som igjen er ignoranse på sitt beste. Alt dette rammer mødre hardt i deres første år med barnet sitt, og det virker ikke å foreligge noen interesse for å forstå hva dette gjør med den kvinnelige befolkningen.

Fødsler skal ikke være butikk. Fødsler skal være en respektert jobb som kvinner gir av hele sitt liv for å utføre. Å kreve et trygt helsetilbud er ikke å være kravstor. Det er en grunnleggende menneskerettighet.