Gå til sidens hovedinnhold

Boligpolitikk i arealplanen

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Planutvalget (UMU) i Kongsberg kommune har i disse dager sendt ny arealplan ut på høring. Boligpolitikken står sentralt i planen.

Kongsberg er en kommune med stort areal og relativt få innbyggere. Kongsberg er ikke er en storby med tilhørende problemer, slik man av og til kan få inntrykk av i den pågående klimadebatten. Kongsberg er heller ikke en forstad til Oslo, men har en netto innpendling til et avansert teknologisk og omstillingsdyktig næringsliv. Sånn sett er kommunen selvgående, men bedret kollektivtilbud med buss og tog til hovedstadsområdet må være en målsetting.

Kongsberg er og skal være en klimavennlig kommune, men ved behandling av arealplanen har Kongsberglista pekt på det vi oppfatter som en overdrevet fortettingspolitikk. Tall i arealplanen viser en boligreserve med massiv overproduksjon av leilighetskomplekser i sentrum. Det fremgår samtidig at dette er i motstrid til kjent kartlegging av folks ønsker om boform.

I arealplanen er skjevfordelingen forsøkt begrunnet med overordnede nasjonale og regionale føringer (SATP-doktrinen og Kompaktbyer). Disse fokuserer på storbypolitikk, men åpner for lokale tilpasninger. Kongsberglista mener at vi må akseptere som et faktum at de fleste husholdninger i kommunen trenger en bil for å få hverdagen til å gå rundt.

Den nye arealplanen hviler tungt på å unngå bilbruk. I en bakgrunnsrapport fra Rambøll fokuseres det for eksempel på en ensidig vekting av kjørekilometere mellom bosted og kollektivknutepunkt. Det er et tvilsomt og mangelfullt utgangspunkt og blir for enkelt. Vi ser nå fram mot en nullutslipps transportsektor. Vi ser nå hvordan netteknologi, hjemmekontor og en rask elektrifisering av transportsektoren kontinuerlig reduserer utslipp fra transport. Rådende målsetting i arealplanen med Kongsberg som kompaktby, basert på en SATP-doktrinen med hovedvekt på utslipp fra privatbiler, bør nå korrigeres. Pandemien har jo også vist at tettboddhet og massiv kollektivtrafikk utfordres sterkt i forhold til smitte og helse.

Nyere trend i klimadebatten fokuserer også på uønsket klimaavtrykk ved massive utbygginger. Det betyr mer klimavennlig materialvalg og rehabilitering av eksisterende bygningsmasse som alternativ til nybygg. Lett bygningsteknologi med lavt karbonavtrykk og et mangfold av boformer må gi oss en ny forståelse av hva som kvalifiserer som bærekraftig. En overdrevet fortettingsstrategi forringer Kongsbergs fortrinn og egenart og gjør kommunen mindre attraktiv som bo- og arbeidskommune.

Markedsundersøkelser i Kongsberg kommune (2018) viser at rundt 70 % av yngre husholdninger ønsker å bo i egne boliger på bakkeplan, gjerne mindre sentralt, men med grei tilgang til barnehage, skole, dagligvare og arbeidsplass. En nylig publisert forskningsrapport fra NIBR viser at barnefamilier som ønsker å flytte ut av Oslo har en drøm om en enebolig eller småhus med egen hageflekk til overkommelig pris.

Det er altså en nasjonal trend med økende fokus på negative trekk ved en massiv fortettingspolitikk kontra småhusutvikling. Kongsberg har de beste forutsetningene for å lede an for å bli en mer attraktiv kommune for egne og tilflyttende barnefamilier. Dette har vært førende for Kongsberglistas håndtering av forslaget til ny arealplan: En mer attraktiv kommune gjennom en nedtrapping av fortettingspolitikken og i tillegg ta hele kommunen i bruk til boligformål.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.