Gå til sidens hovedinnhold

Brukermedvirkning – en uhørlig hvisking?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Like årvisst som at våren avløser vinteren kommer meldingen om at budsjettet i helse- og omsorg kommer til å sprekke med et tyvetalls millioner. Like sikkert er det at grepene som skal få budsjettet i balanse er innføring av mer velferdsteknologi, involvering av ansatte, forslag om omstillinger og «et strategisk prosjekt». Det er også nokså forutsigbart at det trekkes paralleller til «sammenlignbare kommuner». Disse kommunene skal ifølge diverse konsulentfirmaer levere billigere tjenester enn Kongsberg. Innbyggerne i kommunene er ikke spurt og kvaliteten på tjenesten er ikke vurdert.

Når journalist Lars Bryne i Lp etterlyser brukernes engasjement og involvering i omstillingsprosessen er dette riktig og betimelig siden innbyggerne som trenger tjenestene ikke nevnes med et eneste ord i noe sakspapir. Dessverre er det slik at funksjonshemmede og eldre ikke er de gruppene som roper høyest, de har nok med å få hverdagen til å gå rundt og har ikke ork til å gå på barrikadene. Når eldrerådet og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne uhyre sjeldent får denne type sakspapir til uttalelse forblir brukernes stemme i beste fall en uhørlig hvisken. Brukermedvirkning virker som et ukjent fremmedord i denne type saksfremlegg.

Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne hadde følgende innspill til budsjettet for helse- og omsorg 2021: «Budsjettet (bør) bygges opp med hva som trengs for at funksjonshemmede skal kunne leve på lik linje med alle andre innbyggere i kommunen, uten først å skulle se hva «sammenlignbare kommuner» og KOSTRA-tall indikerer.»

Et slikt utgangspunktet ville gitt et mer realistisk bilde av hvilket nivå budsjettet burde ligge på.

Kommentarer til denne saken