I helgen ble en lokal ildsjel og en lokal klubb hedret på Norsk Motorklubbs sportsmøte på Brunstad i Stokke.
De som har vært på motocrossbanen på Basserudåsen de ti siste årene kan ikke unngått å ha sett Bård Konglevoll.
Ja, mange av brukerne av resten av det flotte anlegget, som er et av Norges mest komplette motorsportanlegg, vet nok godt hvem han er.
Det er mange som har lagt og fortsatt legger ned mye tid, for at unge og eldre utøvere skal få boltre seg her, enten det er på to eller fire hjul.
Bård er én av dem, og som han sa i intervjuet med denne avisen etter at han fikk prisen på spørsmålet om hvor mange timer han jobbet, svarte han: Jeg har ikke turt å regne på det.
Jeg tror ikke jeg tar mye feil når jeg tipper at det legges ned mellom 4.000 og 5.000 dugnadstimer av NMK Kongsbergs medlemmer hvert eneste år på anlegget.
Hvis vi er nøkterne og setter timeprisen til 150 kroner, så snakker vi om arbeid for et sted mellom 6 og 7,5 millioner kroner. Jeg gjentar et sted mellom 6 og 7,5 millioner kroner og jeg tror kanskje tallet er høyere.
Folk som Bård & co. burde fått en pris nesten hver eneste dag, for de sørger for at den oppvoksende slekt har et fantastisk idrettstilbud, som kanskje kan få både jenter og gutter «bort fra gata».
Idrettslagene forteller at det blir vanskeligere og vanskeligere å få folk til å jobbe dugnad. Ikke minst etter koronapandemien. Bård kunne sluttet, da ungene ga seg med motorsport som mange andre foreldre gjør, men han ville gi noe tilbake til byen og den oppvoksende slekt.
Han gjør på ingen måte dette for penger. Bård og alle de andre ildsjelene ser gleden i at nye generasjoner har et sted å være, får testet om for eksempel motocross eller bilcross eller fotball for den saks skyld er noe for dem. De ønsker av hele sitt hjerte at åtteåringen for eksempel finner glede i å kjøre på to hjul eller heade ballen i mål.
Det er lønna deres, men hvis ikke trenden snur og det blir færre og færre som jobber dugnad, så må det komme kommunale og offentlige midler på banen for å opprettholde disse fritidstilbudene på lik linje med for eksempel kulturskolen.
NMK Nore og Uvdal fikk prisen som Årets arrangør i bilcross og det er som leder Stein Rudi sa, en pris til hele klubben.
Det er det i høyeste grad og som på Basserudåsen er det lagt ned og blir fortsatt lagt ned tusenvis av dugnadstimer.
Det sier jo også sitt når landsfinalen i bilcross var tidenes største arrangement i Numedal med over 5.000 tilstedeværende, og det i ei setergrend i en sidedal til Numedal. Den beskrivelsen av Smådøl er ikke vondt ment – tvert imot.
Nok en gang viser det seg at det går an å få til storslagne ting også i bygde-Norge.
Men også i NMK Nore og Uvdal blinker varsellysene når det gjelder dugnad. Det er ikke så enkelt å få folk til å bruke fritiden sin på dette som tidligere.
Lokale og nasjonale politikere roser idrettens dugnad, men er de klare til å trå til med midler hvis ildsjelene ikke er der lenger? I verste fall tror jeg at vi kan oppleve at en mengde idrettsanlegg vil forfalle og aktiviteten dø ut. Er vi tjent med det?