Tja.. sier jeg. Hva med innbyggerne i Kongsberg?

Ei ung dame på 26 år er sengeliggende på grunn av sterk og livslammende ME sjukdom. Hun får hjelp av hjemmesjukepleien til daglig stell, utover det er det hennes mor som stiller opp.

Vedkommende blir ikke friskere av dette, det er godt å få vaska og stelt seg, men fortsatt er hun lenka til senga. En kan lett sette seg inn i hvordan dette fører til sterk angst osv. –

Nå er mor utslitt og i ferd med å bryte sammen. Hun har i praksis ikke noe liv for seg selv da dattera trenger henne døgnet rundt.

Kongsberg kommune har ikke noe tilbud til ME-sjuke, det finnes ekspertise i en annen kommune og der sier de at vedkommende er i deres målgruppe. Men, det koster penger og dermed sier kommunen Nei!

Hvis kommunen sa ja ville denne 26-åringen få mulighet til å bli frisk og leve et godt liv. Fortjener ikke alle det?

Eller er det viktigere at unge og friske kan sitte og drikke pils med utsyn over Lågen og fossen?