Familiene rundt disse barna er opptatt alle våkne timer og god søvn er det heller aldri. Disse familier har ikke fått politisk oppmerksomhet. De har ingen lobby. De er blitt oversett i mange år, mens kommunen improviserte rundt dem. Noen av de barna har fått opphold på Edvardsløkka, men der kan de ikke bli.

I denne budsjettrunden er det noen veivalg. Skal man flytte byens usynligste fram og tilbake igjen? Selv når vi vet at de tåler dette meget dårlig? Må kommunen kanskje kjøpe plasser utenfor kommunen eller spre de barna, som utløser at fagmiljøet omkring de blir også spredd?

Med langsiktig politikk i de siste årene kunne det ha vært unngått. Disse barna og deres familier trenger et sted å være hvor de kan bli og trenger en samlet støtte. Så er det opp til oss (og det valgte kommunestyret) å bestemme om vi begynner å se de som aldri blir sett. Det finnes ingen enkle løsninger, men vi kan ikke fortsette med å overse disse små menneskene.