Jeg er hun som alltid har et par Paracet i jakkelomma. Man kan gjerne bekymre seg for bruk av medisiner for å takle hverdagen, men jeg er sikker på at jeg aldri hadde vært i nesten full jobb uten. Tenk på alle de damene som har en mer fysisk jobb, en jobb hvor andre mennesker er prisgitt deres tilstedeværelse eller hvor de må være 100 prosent skjerpa absolutt hele tiden.

De siste årene har det eksplodert med damer som forteller om endometriose i mediene. Men den TV-kvelden det kom inn en pasient med sterke, syklusrelaterte magesmerter i sykehusserien Grey's Anatomy, da kom tårene. Det som skjedde videre i episoden minnet meg på at dette kun er en fiktiv sykehusserie. Der pasienten på TV-skjermen ble møtt med forståelse og informasjon, blir norske kvinner mistrodd. I gjennomsnitt tar det sju år fra en pasient kommer med disse symptomene, til diagnosen er satt. I Sverige derimot er det etablert egne endometriose-sentre og satt et mål om hvor kort tid det skal ta før en pasient får diagnose og behandling.

Jeg er ganske sikker på at en TV-serie sett av millioner over hele verden er mer folkeopplysning enn den skarve informasjonen jeg og min generasjon har fått på skolen. Det er jo egentlig helt koko, men hvem i alle dager kommer på at de kanskje har en sykdom «der vev av liknende type som slimhinnen i livmoren (endometrium) vokser utenfor livmorhulen»? Det er nemlig slik HelseNorge beskriver sykdommen.

(Saken fortsetter under faktaboksen)

Jeg personlig lærte første gang om endometriose i en opplyst og samfunnsengasjert debattgruppe for kvinner på Facebook. Fastlegen jeg hadde, har forhåpentligvis lært mer enn han ga uttrykk for den gang.

Mange med sykdommen beskriver at smertene likner fødselssmerter, og jeg er enig i at det likner, selv om det selvsagt ikke re direkte sammenliknbart. Jeg har født begge barna mine uten smertestillende, men det var ingen som hadde stilt spørsmål om jeg hadde ønsket epidural. Smertene var enklere å takle, fordi jeg ikke måtte håndtere jobb, kjøre bil, passe på barna mine, lage mat eller være en ok kjæreste samtidig. Dessuten visste jeg at de samme smertene ikke ville komme tilbake om en måned eller komme kasta på litt utenfor syklus noen uker seinere. Jeg er heldig som har flest dager hvor det er lite vondt. Det er ikke sånn for alle.

I et intervju med Laagendalsposten setter SV-politiker Njål Vigleik Grene-Johnsen kvinnehelse på agendaen og spekulerer blant annet i om sterke menssmerter er årsaken til mye av fraværet jenter har på skolen. Jeg tviler ikke på at det har en sammenheng. Samtidig er det så mange kvinner som lider i stillhet og biter tenna sammen hver dag istedenfor å «plage andre».

Hvert år når endometriose-måneden mars og kvinnedagen nærmer seg kjenner jeg på et enormt sinne. Smertene som av og til kommer kasta på er vanskeligere å takle og tårene sitter løst. Det er vanskelig ikke å tenke på hvor mange kvinners tilstand som hadde vært bedre om forskning på kvinnehelse hadde fått høyere prioritert. Bedre egna medisiner, bedre behandlingsmetoder og bedre diagnostisering bør være et minimum.

Og fram til den dagen det skjer sørger jeg for å ha nok smertestillende til å kunne bake med ungene, gå på restaurant med mannen min og ikke minst sitte foran pc-en på jobben fire dager i uka for å blant annet skrive kronikker som dette.