Halvannen times lang partilederdebatt fire dager før valget, der Laagendalspostens Jørn Steinmoen og Linn Kristin Djønne dro oss gjennom temaene fritt skolevalg, eiendomsskatt og privatisering, i tillegg til ordførerduell og enkelte lynrunder.

Ble vi noe klokere?

La oss først oppsummere kjapt hvordan flere av Kongsbergs velgere har opplevd de siste ukene, før vi svarer på akkurat det. Ingen enkeltsak har preget valgkampen, slik eksempelvis Krona-debatten tok alt fokus for åtte år siden. Det har vært en valgkamp med fokus fordelt på om det bør bygges nytt sykehjem, i så fall hvor det bør ligge, om private kan være med å bygge/drifte det, eiendomsskatt, fritt skolevalg, byutvikling (hva enn som måtte ligge i det) og helt generelt; hvordan gjøre Kongsberg bedre. Sånn grovt sett i hvert fall.

Vi har gjennom reportasjer og valgmarsjen i Laagendalsposten blitt bedre kjent med ordførerkandidatene, det er skrevet haugevis av leserbrev, vi har fått både lokale og nasjonale meningsmålinger, samt et skolevalg, som jevnt over har meldt at Høyre ligger an til et brakvalg, slik Senterpartiet både lå an til og opplevde for fire år siden.

Det har også vært arrangert fem debatter fra den første partilederdebatten under Kongsberg Agenda. De har handlet om byutvikling generelt, handel, eldreomsorg og byutvikling på Vestsida før den siste partilederdebatten nå torsdag kveld.

Gjennomgangsmelodien for en del velgere har vært at de ikke ser forskjellen på partiene. Flere har ytret at det er vanskelig å forstå hva partiene egentlig mener i de forskjellige sakene, fordi partiene av frykt for å støte fra seg noen blir i overkant utydelige.

Med dette bakteppet, kan vi jo stille spørsmålet på nytt.

Ble vi noe klokere på Energimølla torsdag kveld?

For min egen del, må jeg si ja. Temaene inviterte nok til en litt klassisk venstresiden mot høyresiden-debatt, og det var etter min mening Marte Gustavsen Ødegården (Ap) og Line Spiten (H) som imponerte mest. Ja, jeg bruker ordet imponerte, for de var begge ordentlig gode denne kvelden.

Aller mest imponert ble jeg av Marte Gustavsen Ødegården. Øyeblikket jeg sikter til spesielt skjedde under diskusjonen om eiendomsskatt. "Er det noen voksne hjemme", hender det folk spør på nett når det er noe de er misfornøyde med. Og det var nettopp et sånt "nå har de voksne kommet hjem"-øyeblikk hun klarte å skape da debatten på Energimølla dro i retning av en klassefest ute av kontroll. Da hun måtte minne Odd Mortensen (Frp) og andre om at det er politikerne som har et budsjettansvar, da han antydet at de de tapte pengene fra eiendomsskatten (70 millioner) hadde de ansatt en kommunedirektør for å finne ut av.

Hun utfordret også Line Spiten på det med privatiseringen som Høyre kaller "ta alle krefter i bruk", og selv om Spiten ikke akkurat svarte dårlig for seg ble jeg mer imponert av spørsmålet enn svaret.

Vanligvis liker jeg det ikke når politikere ikke anerkjenner spørsmålene som blir stilt, når de hevder at det ville vært mer interessant å diskutere ditt eller datt. Men akkurat i kveld klarte Gustavsen Ødegården å få meg til å tenke at hun er veldig opptatt av skolepolitikk og kan svare på hva som helst innen det temaet, da hun hevdet at fritt skolevalg ikke var så relevant. Det var flere som prøvde, men Ap-representanten lyktes nok best med å snu dette i sin favør.

Det har slått meg flere ganger at kvinnen som fyller 30 år senere i høst, er den som kan mest om kommunedrift blant lokalpolitikerne i Kongsberg, vel å merke hvis vi holder unna de som har vært ansatt som ordførere. Og flere ganger denne kvelden kom hun med sånne “men husk nå på da”-argumenter om hvordan kommunen egentlig drives.

Med fotballterminologi kan en vel si at Marte fikk sitt gjennombrudd i denne debatten og viste det nivået vi lenge har mistenkt at hun har inne.

Så er det selvsagt opp til hver og en av velgerne om de er enige med henne - selv om hun etter mitt skjønn var den som tydeligst fikk fram budskapet sitt. Vi skal i hvert fall ikke glemme at det i et lokalvalg like gjerne kan handle om personstemmer som partitilhørighet. Sånn sett var det betryggende at de aller fleste på scenen etter min mening kom godt ut av det.

Unntakene sto tilfeldigvis ved siden av hverandre. Som det ble poengtert flere ganger fra toppkandidatene selv, er Odd Mortensen (Frp) en hyggelig fyr, men uttalelsen om at de har ansatt en kommunedirektør for å finne ut hvordan de skal disponere midlene, da Mortensen ble utfordret på hvor 70 millioner kroner fra tapt eiendomsskatt skal hentes fra (noe Mortensen selv argumenterer for), og i tillegg sa at han var i tvil om at de gikk til tjenester til innbyggerne, var nærmest som et karakterdrap mot seg selv å regne. Han klarte heller ikke å hente seg inn i andre deler av debatten, til det var de generelle Frp-flosklene for mange, de som like gjerne kan brukes i Lindesnes som i Alta. Tilhørerne lurer jo strengt tatt på hva godt han kan gjøre for Kongsberg.

Og at noen skulle føle for å stemme på Mari-Elise Klokseth og Norgesdemokratene, uten å være i slekt eller en bekjent, vil for meg framstå som en overraskelse basert på hva jeg hørte i kveld.

Så hva med resten? Jeg synes sentrumspartiene ble litt utydelige. De kan jo gjerne gå begge veier i klassiske høyre-venstre-debatter, noe denne debatten bar litt preg av.

Men det skal sies at det stadig høres ut som ordfører Kari Anne Sand (Sp) vet hva hun snakker om. Det er selvsagt ingen ulempe med tanke på troverdighet at hun har åtte år som ordfører i en kommune som har mange gode variabler å vise til. I ordførerduellen mot Marte Gustavsen Ødegården og Line Spiten ble det mest troverdig å høre Sands tretti sekunder, etter min mening.

Se klippet her:

Valget er rett rundt hjørnet. Hvem har du mest tro på?

Bjørn Flo Knudsen (V) har gjennom flere år holdt velformulerte innlegg fra talerstolen både i kommunestyret og helse og sosial-utvalget, men i kveld, for å fortsette fotballterminologien, traff han aldri ballen ordentlig. Det ble en del småspill på midten, tilsynelatende med innbytterpuls.

Per Einar Fon (Kongsberglista) derimot, kom bedre til sin rett, ved å være noe klarere enn resten.

Og nettopp resten, Tore Fjæreide (Rødt), Anette Opheim (SV), Cecilie Søvik (MDG) og Anders Lid (KrF), bidro omtrent som forventet, de fikk fram sine syn på en måte vi velgere kan forstå, uten at det kom noen spesielle overraskelser.

Men det gledelige her, er at dette alt i alt ble en debatt som jeg vil si giret opp fra det vi har sett tidligere i denne valgkampen.

Debatten kan ses i sin helhet her:

Valget er rett rundt hjørnet. Hvem har du mest tro på?