Gå til sidens hovedinnhold

– Det er både store forskjeller og ulikheter under kriser. Jeg tror vi har kommet nærmere hverandre og forstår mer av verden utenfor

Generalsekretær i Redd Barna, Birgitte Lange tror den globale pandemien har minnet oss på at vi er sårbare, og at vi alle kan bli rammet av kriser – uansett hvor i verden man bor. 

Og selv om 2020 har vært et tøft år for mange – tror generalsekretæren i Redd Barna at mange i Norge tross alt har kjent på en takknemlighet.

For at vi som bor i Norge har en velferdsstat, skole- og helsetjenester, som gjør oss bedre rustet til å takle kriser, sammenlignet med mange andre land.

Glemte kriser

I skrivende stund har Laagendalspostens julekalender samlet inn over 300.000 kroner som skal gå til Redd Barnas arbeid.

Redd Barna har beregnet at for 250.000 kroner kan man hjelpe cirka 1.250 barn på flukt. Pengene kan brukes på mange måter, fra vintersko, tepper, mat, skolebøker og opplæring av helsepersonell - til å gjenforene barn med familien sin.

– Vi takker for initiativet, og for at dere hjalp oss med å sette søkelyset på barn, krig, flukt og konflikt. Det er hovedsatsingsområdet vårt, men et område som det dessverre er for lite oppmerksomhet rundt.

– Tror du det er lett for folk å glemme ting som skjer i resten av verden når vi har en krise på gang i eget land?

– Man kunne kanskje tenke seg at det ville skje, men mitt inntrykk er at når vi har en global pandemi som berører alle samtidig, så er det mange som ønsker å bidra mer og får mer forståelse for hvordan ting er i andre land. Men man trenger å få mer informasjon, sier hun.

Ingen selvfølge

Lande sier at når en slik global pandemi inntreffer, blir forskjellene i verden enda tydeligere. Noen land har langt bedre forutsetninger til å håndtere krisen.

– Da skolene stengte ned her i Norge så fikk alle med skolebarn kjenne på det stresset det var med hjemmeskole. Men alle visste at skolene kom til å åpne opp igjen, og at lærerne fikk lønn når skolene var stengt. De aller fleste har nødvendig skoleutstyr og folk har internett, sier Lange.

Hun peker på at dette er langt fra en selvfølge i mange av de landene Redd Barna jobber i.

– I noen land er skolen det eneste stedet barnet får et næringsrikt måltid, og når skolene stenger får ikke lærerne lønn – og man vet ikke om skolene vil åpne opp igjen.

– Har kommet nærmere hverandre

Men noen ting er felles for Norge og mange andre land når en krise rammer.

– Skolen er et trygt sted for barn å være. Når skoler stenger fører det ofte til en økning i vold, også her i Norge. Så det er både store forskjeller, og ulikheter under kriser. Slik sett tror jeg vi har kommet nærmere hverandre og forstår mer av verden utenfor.

Lange vet at kornona-pandemien har vært svært tøff for mange i Norge, og at mange merker konsekvensene godt på kroppen.

Det varmer derfor ekstra å høre at så mange i Kongsberg og Numedal har engasjert seg og gitt penger til barn på flukt – til en krise som pågår over store deler av verden, hele året.

(Saken fortsetter under bildet)

Lett å glemme resten av verden

Ikke siden 2. verdenskrig har flere mennesker vært på flukt. Samtidig har det blitt vanskeligere å søke asyl i Europa, ifølge Redd Barna. Det kom fram i rapporten «Protection beyond reach» som ble lansert i september.

Det var denne rapporten som satte nyhetsredaktør i Laagendalsposten, Linn K. Djønne, på ideen om å lage en annerledes julekalender i år; En kalender der man gir istedenfor å få.

– Koronaen har preget vårt liv og mediebildet i år. Det kan være lett å glemme at det skjer forferdelige ting i verden som ikke får så mye spalteplass, sier Djønne, som er prosjektleder for julekalenderen.


Mange historier har blitt fortalt

Ideen ble lansert for redaksjonen i oktober, og Djønne opplevde at journalistene kicket på ideen.

24 saker har blitt publisert i forbindelse med kalenderen. Det har både vært små saker om hvordan folk har samlet inn penger – og større reportasjer om mennesker som selv har opplevd å være på flukt.

Julekalenderen har bidratt til å få fram flere stemmer og fortelle viktige historier som ellers kanskje ikke hadde blitt fortalt, mener Djønne.

Målet var 500.000 kroner, men helt dit nådde ikke innsamlingen. Likevel er nyhetsredaktøren veldig fornøyd med at det ble samlet inn i overkant av 250.000 kroner – og er spesielt imponert over givergleden fra privatpersoner, skoler og barnehager.

– Kommer dette til å bli en fast tradisjon?

– Det kan jeg ikke love, men vi har notert oss at mange ønsker det, sier Djønne.

Les også

– Går du rundt i Istanbul, bare vet du hvor menneskesmuglerne oppholder seg...

Les også

Bader (28) flyktet fra Syria – da han endelig var i trygghet i Norge, kom depresjonen

Les også

De har bodd 40 år i Norge – men glemmer aldri flukten fra Chile og den dagen familien ble gjenforent

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.