Gå til sidens hovedinnhold

– Det er ikke lett å få penger uten å gjøre noen ting. Du føler deg som en tigger

Livet til denne Rødberg-familien ble som det ble, og avgjørelsen – der og da – var ikke vanskelig. – Er det fred i Norge? Er det ingen som kommer til å drepe barna mine der? Jeg kommer, sa Najwa.

– Jeg visste ikke hvor lenge det ville vare, men trodde det ville ordne seg fort. Jeg så på nyhetene hver eneste dag for å følge med på når det ble fred. For snart sier de vel at vi kan dra hjem? Det skjedde ikke, men jeg fortsatte å se på og det ble bare verre og verre. Etter noen år klarte jeg ikke å se på nyhetene lenger, det gjorde bare vondt. Så jeg sluttet å se på nyhetene. Og jeg sluttet med å drømme om å reise hjem.

Najwa Jamal Alhesso forteller historien sin nesten uten følelser. I hvert fall utenpå. Og i hvert fall i begynnelsen.

Før hun setter seg ned med Lp på Numedal videregående skole, overhører vi henne snakke med flyktningkoordinator Olav Thoen i Nore og Uvdal kommune.

Hun understreker overfor ham at hun ikke vil være altfor personlig i intervjuet, men hun skal være ærlig, forsikrer hun.

Jeg sluttet å se på nyhetene. Og jeg sluttet med å drømme om å reise hjem

36-åringen foran oss kom til Rødberg som kvoteflyktning fra Libanon med sin mann og deres fire sønner i 2017. Men over fem år tidligere – på landsbygda hjemme i Syria – rykket derimot krigen stadig nærmere.

Denne datteren av en bensinstasjon-eier var da godt i gang med livets gang. Mannen levde av å bygge hus, mens hun bygget rede hjemme med deres fire små gutter.

Sånn skulle det ikke fortsette.

– Det kom masse raketter rett i nærheten av der vi bodde. De tok med menn og puttet dem i fengsel. Det kom politi og gjorde som de ville, sier hun.

Løsningen ble å flykte med Najwas søster og hennes familie til Libanon. Og mens de dro dit, havnet Najwas foreldre og hennes brødre i Tyrkia. Siden har de ikke møtt hverandre.

Najwas andre liv varte i fem og et halvt år, og ble et liv på vent.

Familien på seks bodde trangt i Libanon, og guttene fikk ikke skolegang de første to årene. Etter det ble det undervisning på kveldstid, for de syriske barna måtte vente til de libanesiske ungene var ferdige for dagen. Flyktningstrømmen fra Syria presset infrastruktruren til det lille nabolandet i vest helt til grensen av hva det kunne tåle.

Lenge etter at Najwa hadde sluttet å se på nyhetene om hjemlandet, dukket muligheten opp: Familien kunne få komme til Norge som kvoteflyktninger.

– Hva visste du om Norge før du kom hit?

– Alt var nytt for oss, språk og alt mulig annet. Jeg var selvfølgelig redd for å komme til et ukjent sted, men vi hadde ikke noe valg. For det eneste jeg tenkte på var fred. Er det fred i Norge? Er det ingen som kommer til å drepe barna mine der? Jeg kommer, sier Najwa.

Og Najwa forteller videre.

Hun forteller om fire gutter som har sin egen opplevelse av hvordan det er å skifte liv fra Libanon til Rødberg.

De to eldste (17 og 18 år) savner Syria og Libanon mer enn de to yngste. De rakk å få et liv der før de flyttet nordover. Men det nye livet har også begynt. Fremtidsplanene har også begynt å dukke opp. Den eldste vil videre på universitet og bli dataingeniør, mens 17-åringen foreløpig ikke har bestemt seg for om det blir byggfag eller elektro i Numedal.

For de to yngste går det lettere.

– Det går litt lettere å komme inn i samfunnet når du er yngre. Lettere å lære språket, lettere å få venner, skyter flyktningkoordinator Olav Thoen inn.

– Det går bra. Men det er vanskelig med språk, sier Najwa.

Vi følte oss svake og det var som at vi ikke kunne noen ting!

Najwa om å ta imot penger når hun og mannen gikk på introduksjonsprogrammet

Et vendepunkt i tilværelsen kom da mannen fikk fast jobb. En av de få, ifølge Thoen, som har gått rett fra introduksjonsprogrammet i Nore og Uvdal og rett over i fast stilling.

For mange er en jobb bare en jobb. Men du vil bli overrasket over hvor mye en snekkerjobb i Nore Bygg kan forandre stemningen , følelsene og livsgnisten i en syrisk familie på seks.

– Det skjedde med en gang! Vi fikk et mye bedre liv og en bedre følelse for Norge. I introduksjonsprogrammet er du avhengig av å få penger av andre, sier Najwa og nå kommer følelsene mer frem.

– Vi følte oss svake og det var som at vi ikke kunne noen ting! Det er ikke lett å få penger uten å gjøre noen ting. Du føler deg som tigger. Jeg og mannen min var ikke så glade. Ikke i det hele tatt. Det var veldig dårlig følelse. sier Najwa.


– Hvordan er livet ditt nå?

Najwa smiler det nervøse smilet sitt igjen, og kanskje er hun redd for at hun skal bli for personlig. Hun blir litt rød i ansiktet og slår øynene opp mot oss før hun puster tungt ut.

– Litt vanskelig. Det er litt vanskelig. Vi begynner fra null. Vi mistet alt. Nå blir det mye som er annerledes. Annerledes enn det det skulle bli. Akkurat nå tenker jeg at jeg må få meg en jobb og det er vanskelig, sier Najwa.

Og så retter hun seg litt opp i stolen.

– Men, jeg sier det igjen: Barna mine har det bra. Vi har det bra og det betyr alt. Jeg klarte det. Jeg klarte å komme videre, sier Najwa Jamal Alhesso.

Hjelp Lp å hjelpe!

  • Fra 1.-24. desember kan privatpersoner, næringsliv, skoler, barnehager, lag- og foreninger gi penger til «Barn på flukt».
  • Innsamlingen er i regi av Laagendalsposten, men pengene går direkte til Redd Barna med temaet «Barn på flukt». Konkret innebærer dette varme klær, mat og et tak over hodet, men også gjenforening av bortkomne barn med familiene sine. Midlene vil også kunne gå til skolegang og helsetjenester for barna.
  • Hver dag gjennom desember vil de som har gitt penger det siste døgnet bli listet opp på nettsiden og i avisen. Det er også mulig å gi anonymt.
  • Hver dag vil vi presentere en artikkel knyttet til temaet «Barn på flukt» – eller vi skriver om en av måtene å samle inn penger på. Ta kontakt med redaksjonen@laagendalsposten.no for å tipse oss om hva du eller din bedrift gjør.
  • Alt innholdet som publiseres i forbindelse med julekalenderen vil være åpent og ikke ligge bak betalingsmur.
  • Hvor mye penger som har kommet inn kan følges direkte på laagendalsposten.no
  • Vi har satt et mål om å samle inn en halv million kroner i løpet av desember.

LES FLERE SAKER FRA JULEKALENDEREN:

Bader (28) flyktet fra Syria – da han endelig var i trygghet i Norge, kom depresjonen

Derfor gir folk penger til julekalenderen

Lps julekalender: – Det er direkte rørende

Dea vil gi bort litt av inntektene fra boka

Hadde to valg: Drepe, eller bli drept

Ordførerne støtter Laagendalspostens julekalender med minst én krone per innbygger

Kommentarer til denne saken