Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Utbruddet av krigen i Ukraina kom som et sjokk på oss alle. De menneskelige lidelsene vi ser utspille seg i ukrainske byer og to millioner innbyggere på flukt gjør et sterkt inntrykk på oss alle. Vi tror nesten ikke det vi ser i nyhetssendingene.
Norge har påtatt seg å ta imot ukrainske flyktninger og Kongsberg er i full gang med å ta del i arbeidet med å ta vare på de som kommer til Kongsberg. Formannskapet har hastebehandlet forespørsel fra IMDI om bosetting av flyktninger fra Ukraina. Vi vil ta imot 150 flyktninger for bosetting og dersom flere boliger blir tilgjengelig vil vi gi beskjed om at vi kan bosette flere. I tillegg vil akuttmottaket på Raumyr ta imot 7-800 flyktninger. Personell fra Sivilforsvaret har fram til nå gjort en fantastisk jobb med å etablere mottaket. Så skal det nå driftes videre av Frelsesarmeen, men kommunen har ansvar for å gi helsetjenester og skoletilbud. Kommunen hadde allerede etablert lokal helsestasjon og legevakt i en av fløyene på Raumyr og var på plass før de første flyktningene kom for en uke siden.
Det er rørende, men slett ikke overraskende å se hvordan Kongsbergsamfunnet på nytt bretter opp ermene og stiller opp. Enkeltpersoner, lag og foreninger har meldt seg til tjeneste hos kommunens frivillighetskoordinator. Vi leser at Jonas B. Gundersen inviterer til pizzakveld, Miners inviterer til basketkamp, næringslivet donerer kontormøbler, Harmonien kommer med blomster og Isaksen Libris leverer poser med leiker og spill. Denne lista kunne vært enda lenger, men viser eksempler på hvorledes samfunnet stiller opp. Ikke minst gjør innbyggerne det, både store og små som gir fra seg selv flotte klær og saker som er med på å gi flyktningene en bedre hverdag.
Vi kan heller ikke unnlate å nevne at både de ukrainske og russiske innbyggerne våre har meldt seg til frivillig tjeneste. Det er kjærkommen hjelp, ikke minst på grunn av språklige utfordringer.
Kongsbergsamfunnet viser raushet og varme. Dette er verdier som vi skal være stolte av. Så er det nok slik at denne krisen kan vare en stund, slik at behov for frivillig innsats vil vare i mange måneder. Takk skal dere ha.