Gå til sidens hovedinnhold

Digital vold ødelegger demokratiet vårt

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

For å forebygge digital vold trenger vi bedre rapporteringssystemer, og en ny tilpasset lovgivning for å registrere deltagelse og data.

Koronakrisen har virkelig satt fart på digitaliseringen, og dermed bruker vi også sosiale medier enda mer enn før. Som et resultat har antallet unge som utsettes for digital vold økt i takt med bruken av digitale tjenester.

Det er unge jenter som rammes hardest av digital vold. Dette kan være med på å begrense deres deltakelse i samfunnet og stilne viktige stemmer. Skal et demokratisk samfunn fungere optimalt er vi avhengig av at alle får delta. Digital vold er med på å forhindre dette.

Mange misbruker sosiale medier

Sosiale medier opptar mye av hverdagen til mange. Det har åpnet for nye kommunikasjonsmåter hvor man står friere til å dele tanker, meninger og uttrykke seg uavhengig av hvem man er. Det holder oss oppdatert på hva som skjer globalt, og gir oss muligheten til å spre informasjon til langt flere, i et mye raskere tempo enn før. I en periode preget av mye isolasjon har sosiale medier vært den eneste formen for sosial interaksjon for mange.

Dette er gode ting, men det finnes også de som misbruker sosiale medier. Spesielt gjennom digital vold. Dette kan være alt fra trakassering, destruktive kommentarer, krenkelse, trusler, utpressing, spredning av privat informasjon/bilder, overvåking, forfølgelse, eksponering for seksualisert språk og uønskede bilder/filmer med seksualisert eller voldelig innhold.

Jeg mener at hatytringer er en av de mest bekymringsvekkende.

Digital vold svekker jenters deltagelse

Hatefulle ytringer kan være en stor belastning, særlig for ungdom da de er i det stadiet av livet hvor man bygger identitet og tilhørighet.

Jenter er spesielt utsatt, kun fordi de er unge jenter. Er de i tillegg politisk frittalende, funksjonshemmet, mørke eller identifiserer seg som LGBTQ +, blir de enda hardere rammet, ifølge en global rapport gjennomført av Plan International.

Rapporten viser at mer enn halvparten av jentene som deltok i undersøkelsen har blitt utsatt for digital vold på nett, i form av misbruk og trakassering. En av fire jenter forteller at de føler seg fysisk usikre som et resultat av dette.

Trakassering demper jenter og kvinner sin stemme, slik at de lar være å ytre seg og delta i offentlige debatter. Dette er problematisk på mange områder – både når det gjelder ytringsfriheten og demokratiet. Demokrati er en styreform der alle kan dele meninger om beslutningene som tas i staten, selv om flertallet regjerer. Ytringsfrihet er nødvendig og en grunnleggende menneskerettighet, men også et verktøy for å skape anerkjennelse av brudd på andre menneskerettigheter. Av den grunn må alle synspunkter få lov til å komme frem, så lenge det ikke strider med §100 og §185. For å utvikle samfunnet til et mer rettferdig sted for alle, forplikter det forutsetninger som ikke hemmer kvinner fra å dele tanker.

For å håndtere dette må vi finne nye løsninger

Sosiale medier i seg selv er ikke problemet. Problemet oppstår når sosiale plattformer brukes til å utøve digital vold. Derfor krever vi at digitale plattformer samt Facebook, Instagram og Twitter tar ansvar overfor behandlingen av digital vold gjennom bedre rapporteringssystemer. En fraværende overordnet strategi og en tilpasset lovgivning for digital vold fører til at mange saker henlegges av politiet. Grunnet at de mangler tilgang til å samle og systematisere data. Konsekvensene digital vold har for samfunnet er altfor urovekkende til å ignoreres. Dermed er det helt avgjørende at enkeltsaker tas på alvor. Vi må finne nye løsninger som politiet og rettsvesenet kan benytte for å beskytte unge, og særlig jenter mot ulike typer overgrep.

Samme spilleregler må gjelde på sosiale plattformer som i virkeligheten.

Kommentarer til denne saken