Drammens Tidende mener: De fleste overlever korona, men det er lov å kjenne på virus-angsten

Av
DEL

Meninger (Drammens Tidende) Ja, nå har vi det hysterisk, dere. Slik vi hadde det med AIDS på slutten av 1980-tallet. Med SARS i 2003, med fugleinfuensa i 2005. Og slik det var da svineinfluensaen snek seg innenfor landets grenser i 2009. Da vi stod i kø for å massevaksinere oss, noe som viste seg å være et risikabelt eksperiment i seg selv.

Nå er vi her igjen. Denne gangen er det COVID-19, eller koronaviruset, som visstnok sprer frykt og panikk, og som tuller med hodene våre. Som får oss til å hamstre munnbind og antibac, avlyse utenlandsreiser og som får statsministeren til å be oss leve som normalt. For konsekvensene av andres panikk kan være en vel så stor kilde til bekymring som selve viruset. Fordi økonomien kan kollapse, og smittevernlagrene tømmes. Slapp av, det er forsvinnende liten sjanse for å dø, skriver VG-kommentator Astrid Meland. Frykt ikke korona, skriver professor Ørjan Olsvik i Aftenposten i et forsøk på å avdramatisere.

Men det er lett å si når du sitter på et hjemmekontor og følger Folkehelseinstituttets pressekonferanser på live-stream.

Etter at koronaviruset dukket opp i Kina på nyåret, har det spredt seg til over 60 land og de siste tallene viser at nær 90 000 er smittet og over 3000 døde. Dødeligheten er lav, og halvparten av de som hittil er smittet, er nå friske igjen.

Korona viser seg altså å være et relativt harmløst virus, rent statistisk. Likevel er det en helt naturlig reaksjon å ikke ønske et ukjent virus i kroppen. Det er i det hele tatt ganske menneskelig å kjenne på korona-angsten når du står som sild i tønne vei til jobb med morgenbussen. Eller hvis du jobber som helsefagarbeider eller barnehageansatt, og møter kroppsvæsker og hostedråper hver eneste dag. Det er også helt forståelig at folk avventer bestilling av årets Italia-ferie.

Det som føles usikkert, risikofylt og som vi ikke vet nok om, bidrar til bekymring, og vi opptrer mer forsiktig. Vi gjør det av hensyn til oss selv og våre nærmeste, men ikke minst overfor de som faktisk kan bli alvorlig syke og dø. Det er av hensyn til dem vi iverksetter tiltak, for å stoppe smittespredningen. Smittevern er et vern av folkehelsen, ikke først og fremst av enkeltindivider - selv om vi som enkeltindivider bidrar på dugnaden.

Men bekymring er ikke det samme som panikk eller hysteri.

Mandag formiddag er det lite som vitner om panikktilstander i Drammen. Det meldes om normale tilstander både ved distriktets barnehager og skoler. Legevakten på sin side opplever lite pågang av folk, noe som er bra, men merker ganske stor pågang på telefon av folk som trenger en bekreftelse på at det de gjør, er riktig, og at de blir møtt med forståelse for bekymringene sine.

Informasjonsbehovet nå er stort, og krevende. Helsemyndighetene skal gi korrekt og åpen informasjon om spredning og omfang, og om hvordan de selv forbereder seg på worst case-scenarier, samtidig som de skal unngå å skape frykt i befolkningen. Ingen enkel balansegang.

Media har litt av det samme ansvaret. Når vi nå står midt oppi en virusepidemi, hvor det kommer nye tall og risikovurderinger hele tiden, som pushes ut i alle kanaler, kan det samlede trykket kanskje bli litt mye. Men som helsedirektør Bjørn Guldvog var inne på i NRK Debatten sist uke: Vi vil jo ikke holde denne informasjonen skjult for befolkningen, heller.

Utfordringen er, ifølge forskere som har studert hvordan nyheter om terror, naturkatastrofer og sykdomsutbrudd spres via tradisjonelle og sosiale medier, at informasjonen blir stadig mer negativ og preget av panikk jo lenger ut i informasjonskjeden du kommer. Altså jo lenger fra den opprinnelige kilden. Og når frykten først har satt seg i folk, er den nesten umulig å dempe med korrekt og balansert informasjon.

Korona-panikken har ikke nådd oss ennå. Men det er greit å være klar over hvilken smitterisiko dette og andre virus bærer med seg. Både medisinsk, økonomisk og sosialt.

Les også:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags