I Laagendalsposten 29. april kunne vi lese om to katter som ble funnet dumpet i et bur langsmed en vei på Darbu. Finneren tok heldigvis kontakt med Dyrebeskyttelsen Norge Kongsberg for bistand. Dumping av katter er dessverre svært vanlig i Norge på denne tiden av året.

De er tynne, flokete, skadet og syke. De er ofte svært sky og vanskelige å få øye på. Kattunger som noen en gang hadde ansvaret for, men overlot til seg selv, dumpet i en søppeldunk, ved en container, i skogen. En drektig katt som eier ikke lenger vil ta ansvar for. Folk som skaffer seg kattunger i ferietiden, som så settes igjen på hytta for å klare seg selv når hytta stenges på høsten. Vi er godt kjent med disse problemene her i Norge, og Dyrebeskyttelsen Norge ser at antallet øker fra år til år.

Hva er så problemene forbundet med dette?

Katten er ikke en naturlig del av norsk fauna, og utsettes for og bidrar til en rekke problemer når den ikke får stell og omsorg. Reproduksjonsevnen til katter er meget god. En hunnkatt blir vanligvis kjønnsmoden rundt 7–10 måneder, men noen allerede ved 4–5 måneder. Første brunst inntrer når hunnkatten nærmer seg 2,5 kg, og brunst kan inntre hvert tredje uke. Katter kan altså få opptil 6 kull i året, med alt fra 1–10 kattunger.

Med en slik evne til reproduksjon kan én dumpet hunnkatt i løpet av første leveåret bidra til minst 12 nye katter. I løpet av andre året kan denne ene kattens bidrag til en forøkning av hjemløse katter være på rundt 140 individer, ettersom hennes kattunger nå har blitt kjønnsmodne og reproduserer selv. Dette er ofte starten på en koloni av redde, menneskesky katter. Slike kolonier skyldes én ting: ansvarsfraskrivelse fra dyreeier.

Dyrevelferden for slike eierløse katter er som regel svært dårlig, og mange lider i lang tid før de dør. Katter egner seg ikke for vintertemperaturer, og sliter både med å finne mat og med frostskader. Kattene sloss og skader seg, og får en rekke plager og sykdommer. FIV (katteaids) er et velkjent problem. FIV angriper immunforsvaret, og katter med denne sykdommer er svært utsatt for sykdommer. Både øremidd, innvollsorm, bittskader/byller, betennelser, tannskader og ubehandlede skader etter blant annet påkjørsler er en del av livet som hjemløs. Hvem har ansvaret? Det er selvsagt dyreeier som valgte å dumpe dyret sitt, etterlate det i hjelpeløs tilstand og som ikke kastrerte og ID-merket katten sin.

Obligatorisk ID-merking

Dyrebeskyttelsen Norge har i over 40 år jobbet for å gjøre ID-merking av katter obligatorisk. Dette er en engangskostnad for eier, og ville vært et sterkt virkemiddel for å påpeke at det er eier selv som er ansvarlig for dyret vedkommende velger å ta til seg. Det vil også gi dyret rettsvern. Dyrevelferdsloven stadfester at dyr har egenverdi. Obligatorisk ID-merking vil bidra til å understreke dyrets egenverdi, og til å redusere hjemløshet og fri reproduksjon. Politikerne bør få dette på plass én gang for alle.

Dyrebeskyttelsen Norge ga i 2021 direkte hjelp til 6.500 dyr, i all overvekt hjemløse katter. Katten trenger et statusløft i Norge, og det er vårt felles ansvar å gi den det. Kattene som ble funnet på Darbu fikk heldigvis hjelp i tide, og er i disse dager adopsjonsklare fra Dyrebeskyttelsen Norge Kongsberg. Saken blir nå politianmeldt.