Nå sto jula for døra og Laagendalsposten satte en støkk i byens befolkning med overskriften «Vanskelig med juleutstillinger på grunn av arbeidervernloven?» smurt ut over førstesiden.

Artikkelen sto fredag 3. desember 1937. Saken var den at «arbeidervernloven» hadde «grepet inn på mange områder og skapt forvirring i tilvante forhold». Saken gjaldt betaling for overtidsarbeid og arbeid i helgene, og dette ville bli den første julen etter at loven trådte i kraft. Hvorfor stakk denne loven kjepper i hjulene for juleutstillingen? Jo fordi forretningene i julemåneden ikke nøyde seg bare med å pyntet i vinduene, nei de dekorerte hele gulvet og diskene ved inngangsdøra. Dette måtte nødvendigvis gjøres etter stengetid, og det ville koste mer enn innehaverne dyrt om det skulle betales overtid. Men formannen i handelsstanden på Kongsberg kunne berolige befolkningen med at juleutstillingen ville bli som før. «… så striks er forresten ikke arbeidervernloven at den setter bom for all hjelp fra betjeningens side». Så søndag 12. desember ville juleutstillingen være akkurat like fin som tidligere, mente formann Andr. Amundsen. Vi merker oss at juleutstillingen var satt til nest siste søndag før jul.

Men Lp ga seg ikke. Fredag 10. desember dukket denne overskriften opp på forsiden: «Man får mindre for penga iår enn ifjor.» Nå sto det riktig nok med langt mindre bokstaver at det var noe som tross alt var billigere også, men budskapet var klart. Det ville bli dyrere å handle inn til jul.

Før vi begynner å sjekke prisene på varer fra forskjellige bransjer er det greit å ha vanlig timelønn for hånden. I 1936 tjente en kommunal arbeider på Kongsberg kr. 1,33 pr. time. Året etter var lønna gått opp til ca. 1,39. Det må bli ca., for timelønna gikk jevnt over opp med rundt 4,5% fra 1936 til 1937.

Første tok Lp kontakt med en kolonialhandler, som det het den gangen. Han kunne fortelle at i hvert fall aprikosene var blitt billigere, og kaffen på vei nedover. I 1936 kosta en kilo kaffe kr. 2,65, men den var gått ned til 2,63 i 1937. Med en timelønn på rundt 1,40 måtte far i huset arbeide neste to timer for å slukke kaffetørsten til seg og kona. «Osteprisen er noe høiere enn ifjor, likeså eggene, som er steget ca. 20 øre kiloen siden ifjor. Men det skylledes naturligvis den dyrere foringen.» Norsk sveitserost gikk opp med 16 øre til kr. 3,14, mens et brød økte med fem øre til 46 øre. Det vil si at husfaren kunne kjøpe tre brød for ei timelønn som kommunearbeider. Vi har nevnt både kaffe, ost og brød, men det er jo appelsinene vi virkelig forbant med jula før i verden. Denne sydfrukten var virkelig blitt dyrere, i hvert fall appelsinene fra Valencia. De gikk opp med åtte øre til 71 øre kiloen. Og appelsiner ville jo folket ha. Ikke noe var som stormkyss. Et appelsin hvor «toppen» var skåret av og fylt med så mange sukkerbiter det var plass til, for så å suge ut den sukkerblanda safta.

Vi kan ikke uten videre overføre lønninger, som det også da ble trukket skatt av, og priser til dagens situasjon. I 1937 var det fortsatt vanlig å kjøpe inn slakt i stort for så å produsere julematen hjemme på kjøkkenet. I tillegg var nok de fleste selvforsynte med grønnsaker, frukt og bær.

På den tiden gikk på en måte livet i et mer bedagelig tempo. De hadde tid til en prat over en kaffekopp med nabokona om hun stakk innom som snarest, uten noen avtale på forhånd.

Kilde: Statistisk sentralbyrå