Vi som ble idiotforklarte og stemplet gått ut på dato, fordi vi hevdet at det måtte kunne gå an å ri to hester samtidig. Med det menes at elevene selvsagt skal ta de nye verktøyene i bruk, men de skulle også lese bøker og tekster som før. Resultatet av dette knefallet er at nesten 20% av norske elever scorer på lavt nivå eller lavere. Det er utrolig at det ikke går an å skjønne at skal elever prestere normal leseferdighet (250 ord pr min), må det trenes, og treningen må være spesifikk.

Å ha god leseferdighet er en forutsetning for å fungere godt i voksenlivet. Det er ikke snakk om å ta fra noen Ipaden, men å begrense skjermbruken, og ikke bare på skolen. En kollega og undertegnede utviklet, etter hvert som det digitale presset på, gode rutiner for lesetrening. Hver elev skulle ha ei hyllebok på skolen og ei hjemme. For å finne spennende og underholdende bøker "auksjonerte" vi bøker fra biblioteket på skolen, bøker vi tok med hjemmefra og bøker anbefalt av foresatte. Siden gikk bøkene på rundgang etter anbefaling av elevene.

Før lesetreningen startet, fikk elevene en liten andakt om fiksering, om øyebevegelsene ved lesing. Fra leseren på lavt nivå, leseren som flytter øyet fra ord til ord, slik at det blir mange fikseringer på hver linje, til den svært gode leser som tar flere linjer i en smell. Målet var at elevene gradvis skulle få med flere ord hver gang de fikserte. 15-20 min AV HVER NORSKTIME I TRE ÅR BLE BRUKT! Et par ganger hver time ble elevene bedt om å gå et avsnitt eller ei halv side tilbake, sette fart ved å prøve å nappe med ett eller to ord mer på hver fiksering. Denne repeterende lesingen skulle de være bevisste ved lesing i hylleboka hjemme. Vi var også så utdaterte at vi gav ei lekse alle kunne få til: Les 20 min i hylleboka hver dag. De fleste mente de leste mer.

Som alt annet, mye og spesifikk trening som gav resultater, svært mange elever scoret skyhøyt over normal lesehastighet. I tillegg, noe vi ikke tenkte på, men erfarte: Alle visste hva de skulle i starten av hver norsktime, hente hylleboka og sette seg og lese. Det er mye disiplin i faste, trygge rutiner.

Det er en skam at norske elever sakker akterut når det gjelder leseferdighet, spesielt når en vet hva som må til. Synes jeg hører noe mumling om tidsbruk. Muml heller om hva som er viktig, og for være helt sikker: Vi hadde god tid til pensumlista!