Mennesker i ulike faser av livet tenker ulikt og har ulike behov. Noen prioriterer kanskje store eneboliger med garasje, gratis parkering og nymalte bygårder, mens andre heller vil ha rimelige og sentrale leiligheter, et godt kollektivtilbud og et spennende uteliv.

Jeg mener at vi må tenke mer over de ulike målgruppenes behov når vi snakker om å skape en mer attraktiv by.

Jeg synes det har vært vanskelig å relatere meg til mange av diskusjonene som pågår fordi jeg og mange jeg kjenner ikke er mest opptatt av enebolig, garasje, handel i eller utenfor sentrum og parkering i byen når vi skal vurdere hva som gjør Kongsberg attraktiv. Mange har verken bil eller førerkort. Gode barnehager, skoler og fritidstilbud for barn står heller ikke høyest på min liste akkurat nå, selv om dette (sannsynligvis) vil endre seg med tiden.

Jeg er mest opptatt av et levende sentrum og uteliv, et variert arbeidsmarked og en by som viser at de tar alle på alvor.

Jeg frykter at det ensidige fokuset på ”Teknologibyen Kongsberg” sannsynligvis ikke bidrar til et mer variert arbeidsmarked. Dette er en problemstilling som bør belyses når vi diskuterer hvordan vi skal skape en mer attraktiv by – for flere.

En kommune kan selvfølgelig ikke vedta attraktive møteplasser, arbeidsplasser og et spennende uteliv, men det er mulig å tilrettelegge for dette i større grad. Dette har kommunen selv uttrykt inn i sin strategi for vekst og attraktivitet.

I denne strategien er det også fokus på at kommunen skal beholde og tiltrekke seg unge innbyggere, men hvem jobber egentlig for å gjøre kommunen mer attraktiv for unge mennesker? Hvem tar de unge på alvor? Ikke minst, hvor er de unge stemmene i denne debatten?