Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
På selveste kvinnedagen så kunne jeg skrevet at kvinners lønn utgjorde i gjennomsnitt 87,6 prosent av menn sin lønn i 2022. At vi fortsatt skriker etter mer forskning på kvinnehelse, eller at vold mot kvinner er et samfunnsproblem. 8. mars-parolene er mange.
Jeg skal skrive om noe helt annet. Jeg skal skrive om en dame jeg ikke kjenner, en kvinne som har inspirert meg – uten at hun vet det selv.
Det ble kastet ut en utfordring på et morgenmøte; Skriv om en kvinne som har påvirket dere til 8. mars. Det er mange sterke kvinner jeg ser opp til. Smarte, sterke og rause kvinner som jobber mot skyhøye mål, som tar vare på de rundt seg og som utgjør en forskjell for mange.
En ekstrem sårbar tid for enhver kvinne, er tiden etter en fødsel. Barseltiden. Kanskje spesielt for førstegangsfødende. Å finne sin rolle som mamma, samtidig som søvnen ofte uteblir, hormonene herjer, og den du prater aller mest med ikke kan snakke – er krevende. Omveltningen er enorm.
I den tiden var jeg mye på et treningssenter i byen. Kanskje først og fremst for å komme meg ut av huset. Datteren min var alltid med. Hun lekte på mattene, mens jeg febrilsk forsøkte å lire av meg noen push-ups. Jeg følte meg fake. Som om jeg forsøkte å være mamma, som om jeg latet som - og alle så det. Tenkte jeg. Jeg identifiserte meg langt mer med treningen, enn hva jeg gjorde med det å være mamma.
En dag kom det en helt fremmed dame bort til meg. Kanskje hun skal si at det ikke passer seg med en baby på et treningssenter, var min første tanke. Jeg kunne ikke tatt mer feil.
«Jeg har sett på deg og datteren din en stund, og jeg må bare si det – dere har en så nydelig og nær kontakt. Jeg blir helt rørt av å følge med på dere».
Er det ikke rart at så få ord kan bety så mye? Noen ganger er timingen perfekt. Tenk hvis vi alle hadde blitt litt flinkere til å se hverandre og heie på hverandre. For meg er dette eksempelet en viktig ingrediens for å skape et varmt, inkluderende og raust lokalmiljø.
Hun heter Anne Sem Bjørnson, også kalt Annemor. Det vet jeg nå. Jeg kjenner henne ikke, men hun har gitt meg en av de fineste tilbakemeldingene jeg noen gang har fått.