En hyllest til Beethoven

Av

Når en av kunstens stor skikkelser som Beethoven har jubileum må det feires.

DEL

Innsendt  Over hele verden har det vært markeringer for en av de mest innflytelsesrike komponistene noensinne. Beethoven var grensesprengende i sin tid. Hans bidrag til musikken har skapt et avtrykk som kunstnere selv i dag blir inspirert av og som fremdeles er synlig i konsertsalene. Han la grunnlaget for den klassiske og ny-tyske retningen som skulle prege hele den romantiske epoken innenfor orkestermusikken. Vi kommer mer tilbake til historien om Beethoven.

Forestilling

Kulturskolens største prosjekt i høst har vært en Forestillingsfilm til ære for Beethoven som feirer 200 års jubileum i 2020.

Planleggingen av forestillingen har vært svært utfordrende i høst da situasjonen med Covid19 har forandret seg fra uke til uke og noen ganger dag for dag. Vi valgte derfor i vår å nedskalere prosjektet slik at det var gjennomførbart. Det var svært viktig for oss a vi skulle kunne gjennomføre en forestilling med flest mulig aktører tilstede innenfor rammene for smittevernsrestriksjoner. Blant elevene som deltok var det et spenn fra de som er helt ferske til de som går 3 året på musikklinjen ved vgs.

Siden situasjonen gjør det svært sårbart med antall aktører, publikum og ikke minst sykdomsfravær bestemte vi etter måneder med planlegging frem mot en fysisk forestilling at vi skulle lage en forestillingsfilm, og ikke en forestilling som først tenkt.

Fra beslutningen ble tatt, gikk det fem dager fra forestilling til filmingen startet. Dette medførte svært store omstruktureringer fra et medium til et annet. Det var bare å kaste seg rundt for både lærere og elever.

Takket være en positiv innstilling fra alle medvirkende, ikke minst Kongsberg kirke som var svært hjelpsom med utlån fikk vi dette til. Metafor film fikk forespørsel, de sa ja til oppdraget på dagen og viste enorm fleksibilitet og positivitet. En forestillingsfilm som endrer seg fra time til time er jo utfordrende for alle instanser.

Forestillingen er inspirert av Beethovens liv fra barndom til død. Det er en tverrfaglig forestilling musikk, skapende skriving, kunstfag og teater er representert. Musikken består både av Beethoven sin musikk i ulike arrangementer, samt annen musikk Beethoven var inspirert av og som vi tror han kunne blitt inspirert av i dag. Vi finner både klassisk gitar, pianister, kirkeorgel og valthornister for å nevne noen musikere. Vi har og skapt vår versjon av Steve Reich sitt spesielle stykke 4,33. Vi valgte å la musikken opptre i utradisjonelle besetninger for å kunne vise mest mulig bredde når det gjelder musikerne vi har på kulturskolen. Bl.a har vi et rockeband som ved gjør sin versjon av «Ode til gleden»

Kunstfagelevene har under kyndig ledelse av kunstfaglærerne Ingegjerd og Margrethe skapt de særdeles flotte parykkene som brukes i forestillingen. De har lekt seg med hodeskulpturer av ull og blitt inspirert fra tidene før og rundt Beethoven. Lærerne har og hatt ansvar for kostymene. Parykkene bæres av skapende skriving elever, hvor noen og går på teater. Alle tekstene i forestillingen er skrevet av elevene under veiledning av forfatter Siv Wyller. Skuespillerne er instruert av teaterlærerne Cecilie Fretheim og Joakim Fink Graasvold.

Å delta på en filminnspilling var veldig spennende både for lærere og elever.

For oss som ikke har vært med på en filminnspilling før, var det spesielt artig med Filmklapperen som brukes for å kunne synkronisere lyd og bilde. Uttrykk som «stille før filming» «Værsågod» og «takk» etter endt filming gjorde det svært tydelig når vi skulle være stille og kunne puste lettet ut. Alle holdt vi pusten under innspilling.

Etter to hektiske innspillingsdager hadde vi materialet vi trengte.

Teaterlærer Joakim har bakgrunn som filmskuespiller, og som regissør tok han denne omveltningen på strak arm. Han har og klippet og redigert filmen til slik den fremsto på premieren 16. desember.

Å kunne gjennomføre et slikt prosjekt i koronaens tid har vært svært krevende av både lærere og elever, men og utrolig inspirerende og ikke minst et kjærkomment avbrekk fra en annerledes høst. Å jobbe med så fleksible, flinke og dedikerte elever har vært utrolig morsomt. En tverrfaglig forestilling er og helt annerledes å jobbe med, enn om bare et av fagene er representert.

Litt om Beethoven

Hva som gjorde Beethoven bidrag så viktig for kunstmusikken kan man skrive en bok om, men her kommer en liten oversikt. Ludwig van Beethoven (1770 - 1827) er mest for sin klavermusikk og sine symfonier. Han skrev en opera «Fidelio» og en del kammermusikk. Han er en del av Wienerklassissismen, musikkepoken som var rotfestet i Wien rundt komponistene Haydn, Mozart og Beethoven. Haydn og Mozarts unike bidrag til musikken var en stor inspirasjon for Beethoven. Haydn lærermesteren og Mozart vidunderbarnet og rampegutten.

Beethovens far var svært inspirert av Mozart, noe som kom til uttrykk i hans strenge oppdragelse av sin sønn, som han ønsket skulle bli en av de store komponistene. Historien sier at han bandt fast gutten til pianokrakken for at han skulle øve.

Mens Mozart hørte musikken i hodet og skrev musikken ned på noter i en rasende fart, måtte Beethoven streve. Tema til «Ode til gleden» ble skrevet i over 200 ulike versjoner før det ble slik vi kjenner det fra finalesatsen i den storslåtte 9. symfonien.

Beethoven var først og fremst grensesprengende innenfor formprinsippet, besetningen i orkesteret og bruk av sangere i en symfoni. Det er og derfor han blir kalt den første romantiker.

Når man prater om form er det kort sagt hvordan man bygger opp en symfoni eller pianokonsert med Tema og motiv og hurtige og langsomme satser. Den klassiske symfonien hos Haydn og Mozart hadde satsene oppbygd slik. Hurtig - Langsom - Trio/scherzo (En sats i tre takt) og avsluttet med en hurtig sats. Den gjennomsnittlige symfonien varte i 20-30 min med satsene i en slik temporekkefølge.

Beethoven var inspirert av formprinsippet til Mozart og Haydn, men snudde om på det. Satsene kom ikke i fastsatt rekkefølge. Han startet gjerne med en langsom sats og fortsatte med en hurtig. Symfoniene varte lengre og ikke minst orkesteret gjennomgikk store forandringer. Haydn og Mozart hadde små orkestre med en strykegruppe og noen få blåsere. Beethoven doblet antall strykere og blåsere, pluss at han tok med nye instrumenter inn i orkesteret. Dette dannet grunnlaget til det romantiske orkesteret slik vi kjenner det i dag og som vi hører rundt om i konserthusene.

Kjente verk

Beethovens 5 symfoni er kjent som skjebesymfonien da denne ble skrevet mens Beethoven begynte å bli døv. Åpingsmotivet, bankemotivet er beskrevet som skjebnen som banker på døren.

Beethovens klaversonater, klaverkonserter og symfonier er stadig like populære. Ikke minst må vi nevne sonate nr Klaversonate nr. 14-ciss moll «Måneskinnsonaten» Klaversonate nr 21 i C - Dur «Waldsteinsonaten» og Klaversonate nr.23 i F - moll «Apassionata er blandt de mest populære komposisjonene.

De mest kjente og spilte symfoniene i nåtiden er symfoni nr. 3,5,7 og 9. Da han komponerte symfoni nr. 9 var Beethoven fullstendig døv.

9 symfonien står i en særstilling med tanke på utforming og orkesterbesetning. Orkesteret er utvidet med flere blåsere og stor strykebesetning. I tillegg innførte han kor og fire solister i siste sats når teksten av samtidens store forfatter Friedrich Schiller (1759 - 1805) formidles med bravur i «Ode til gleden»

Alt forandret seg etter Beethoven. I epoken som kalles romantikken beveget musikken seg i to hovedretninger med direkte inspirasjon fra Beethoven. Den eKlassisistiske retningen med Brahms og Mendehlssohn som beholdt mer av de klassiske formprinsippene, og den Nytyske retningen med Wagner og Mahler som sprengte enda flere grenser med sin harmonikk sine gigantiske orkestre.

Mens Mozart måtte skrive verk på bestilling og jobbet store deler av sitt liv som hoffkomponist, ble Beethoven sett på som den første frie kunstner, og kunne komponere stort sett det han ønsket. Mozart døde lutfattig og ble begravet i en massegrav. I stor kontrast til Beethoven som ble fulgt til graven av 20.000 mennesker.

Vi gleder oss til å se det ferdige resultatet og håper flest mulig vil se filmen når den lanseres via kulturskolens Facebook side og på Youtube 16 desember som er bursdagen til Beethoven.

På Kulturskolens julekalender på Facebook er det lagt ut teasere til filmen.

Prosjektgruppa:

Regissør og teaterlærer: Joakim Fink Grosvold. Teaterlærer: Cecilie Fretheim. Kunstfaglærer: Ingegjerd Mandt. Musikklærere: Anders Nilsson, Pavel Smid og Eva Rupali Graven. Forfatter: Siv Wyller. Prosjektleder og hornlærer: Eva Rupali Graven.

Takk til Kongsberg kirke og Metafor film.

https://fb.watch/2oK4mUXGMf/

Send inn tekst og bilder «

Send oss en artikkel fra et arrangement du ønsker å dele i Laagendalsposten.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken