Gå til sidens hovedinnhold

Enda en oppklaring rundt skatepark

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I leserinnlegg publisert på Laagendalsposten sine hjemmesider den 7. mai kan man lese at Jacob Wisløff som nabo uttrykker stor skepsis rundt planene om betong-skatepark foran Vandrerhjemmet. Han legger til grunn flere momenter som rett og slett ikke er riktige, og det ønsker jeg å adressere her.

Som vi som har jobbet med dette en stund er vant til, kommer nok en gang argumentet om støy opp, basert på erfaringer fra gamle skateparker bygget i treverk selv om det her er snakk om et anlegg i betong.

Om det er en villet avledning fra en saklig debatt eller ei vet jeg ikke. Jeg oppfatter det uansett som godt kommunisert at det som ønskes bygget her er en skatepark i betong. Altså ikke i treverk som den tidligere på Flåtaløkka.

Jeg oppfatter det også som både godt kommunisert, og for så vidt lett å tenke seg til om man fokuserer på støyproblematikken, at en betongpark genererer såpass mye mindre støy enn en tre-park, at sammenligning blir helt irrelevant og erfaringene med støy fra Flåtaløkka like så.

Den eneste støymessige fellesnevneren en vil finne er lyden av barn og unge som er i sunn fysisk aktivitet, opplever mestring med tilhørende gledesutbrudd, og som bygger nye relasjoner og utvider sitt sosiale nettverk.

Men også denne typen støy, om en velger å kalle det det, genererer mindre støy målt i desibel enn f. eks. en vei på størrelse med fylkesvei 40, Numedalsveien, som Wisløff ser ut til å ha rett utenfor boligen sin. I tillegg har man inntil videre trafikken i Hasbergs vei, som også vil overdøve lyden fra betongparken.

Definisjonen i Wisløff sin overskrift, som «midt i boligområde» fremstår også noe kreativ i mine øyne. Området domineres vel heller av infrastruktur relatert til trafikk, skole, midlertidige overnattingstilbud, park og rekreasjon. Selve lokasjonen for skateparken er i reguleringsplanen da også definert som parkområde.

Det nevnes også at Vestsida skole benytter området i gymtimer etc. Det må da opplyses om at i utredningsprosessen har representanter fra prosjektet og kommunen vært i kontakt med skolen, FAU og SU ved skolen, og alle er uttalt positive til denne bruken. Om du sitter med annen informasjon fra disse instansen imøteser jeg gjerne dokumentasjon på det.

Jeg må også få påpeke utsagnet om at parken burde plasseres «der den hører hjemme», som Wisløff eksemplifiserer med Kongsgårdmoen, inne i skogen ved den gamle flyplassen på Skavanger, ved Kongsberghallen eller på parkeringa i Funkelia(!)

Dette er en diskusjon vi hadde tidlig i prosessen, som uten motstand ble skrinlagt da man erfarer fra de tallrike tilsvarende prosjekter i andre norske byer, at sentral beliggenhet er en av suksessfaktorene når man evaluerer betongparker en tid etter realisering. Her tror jeg det er like greit at jeg avstår fra å greie ut og heller oppfordrer Wisløff til å lese seg opp på erfaringer man har hentet de siste 5–10 årene, og konklusjonene man har gjort på bakgrunn av dette.

Man kan f. eks. gjøre søk på regjeringen sine sider om egenorganisert aktivitet eller på Norges idrettsforbund sine sider med samme søkeord. Man kan søke opp Ungdata og lese om forskning rundt ungdoms fallende aktivitetsnivå, og behovet for å møte dette med et oppdatert syn på hvilke aktivitetsformer man ser barn og unge trekkes mot, og viktigheten av å etablere et tilbud til hele bredden i aktivitetspotensialet hos barn og unge.

Her vil forhåpentlig det å oppdatere seg i forhold til hvordan beliggenhet og tilgjengelighet påvirker aktivitetsnivået, øke forståelsen for hvorfor det fantes en tid der det muligens var riktig å henvise til idrettsanlegg i utkantene av byen som «der aktiviteten hører hjemme», men i enda større grad øke forståelsen for hvorfor det blir et totalt utdatert syn i 2021.

Se også www.godeidrettsanlegg.no, et initiativ med et selvforklarende navn etablert og driftet av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF), Kulturdepartementet avdeling for sivilsamfunn og idrett (KUD) og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet – Senter for idrettsanlegg og teknologi (NTNU SIAT). Her vil man kunne se hvorfor de konkluderer med at sentral beliggenhet er avgjørende.

Noen stikkord er tilgjengelighet for alle for å oppnå maksimal inkludering. Den positive effekten for sentrum i kraft av økt bruk og omsetning fra tilreisende til parken. Den erfarte effekten en slik park har som turdestinasjon for lokale beboere, både de som skal bruke parken og de som ønsker å se på all aktiviteten og gleden det genererer. Ikke minst nærheten til Utekontaktene og tilbudene deres basert på Krona.

Søk gjerne opp Lp sin sak av 04.09.19 der Utekontaktene uttaler seg om nettopp dette. Jeg tror de fleste vil kunne enes om at deres uttalelser rundt barn og unge burde tillegges vesentlig vekt.

Til slutt er det vanskelig å ikke slippe til et lite hjertesukk blant alle tørre fakta. Jeg omgås ungdom i jobb, som tenåringsforelder og som engasjert i brettmiljøet nasjonalt.

Det rapporteres om en urovekkende negativ utvikling i barn og ungdoms mentale helse fra alle instansene som jobber med dette, og dessverre må jeg si dette stemmer med det man erfarer i det daglige. Dette er en svært uønsket utvikling som svært mange faktorer bidrar til. Men at den er reell er det ingen tvil om, og at den forsterkes av pandemien vi står i, tror jeg også er udiskutabelt.

For alle, men kanskje særlig for barn og unge.

I lys av dette føles det riktig å påpeke viktigheten og den sannsynlige gevinsten av å realisere dette nå. Slik faktisk så å si alle andre sammenlignbare byer har gjort.

Gode boforhold for alle kommunens innbyggere er definitivt viktig. Men gode oppvekstforhold for barn og unge er minst like viktig!

Skal dette settes opp mot hverandre skal det i hvert fall gjøres basert på faktiske forhold.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.