«Kystpartiet vil avvise alle forsøk på ytterligere uthuling av hjemfallsretten til fornybare ressurser. Kystpartiet ønsker å gjenopprette et system som gir fellesskapet og den enkelte innbygger like god eller bedre innflytelse over disponering av elkraftressursene som loven av 1917 tilsier.»

Jeg går så over til eksempler på hvor galt dagens markedsliberale energipolitikk fører av sted. Til tross for skyhøye kraftpriser kan vi registrere slike absurditeter som at Statkraft gikk med underskudd i annet kvartal i 2022. Når et statseiet selskap som handler med en etterspurt nødvendighetsvare som har øket kraftig i pris den siste tiden, går i minus, er det all grunn til å stille et par spørsmål: Hva er årsaken, og hvor går pengene?

Et innlegg av Jan R. Steinholt på Nei til EUs sider gir en forklaring på fenomenet. Jeg vil anbefale alle å lese artikkelen i sin helhet. Her beskrives et spekulativt og fullstendig irrasjonelt system. Dette systemet er blitt kort og godt skildra av investor Øystein Stray Spetalen: «vi har knyttet oss til et svært spekulativt marked, NordPool og Euronext, som setter prisen».

Statkrafts underskudd innebærer at husholdninger og bedrifter subsidierer aktører på dette spekulative markedet gjennom høye strømpriser. Og som ikke det var nok, kommer det frem at staten trår til med subsidier som ikke nødvendigvis kommer husholdningene eller bedriftene til gode. Som man kan lese i Nei til EUs artikkel: "Sist gang nettselskapene fikk en lignende reduksjon fra Statnett, plussa de på et tilsvarende beløp på fakturaene."

Det er på tide å gjøre noe mere enn å bøte på de verste utslagene av dagens energipolitikk og heller basere oss på en kjent og velfungerende energipolitikk, en politikk vi som nasjon førte før vi fikk energiloven av 1990.