Kongsberg har mye flott historisk arkitektur i sentrum, spesielt på Vestsida. Tenk hvis vi kunne restaurert de eldre byggene, som Berntsengården. Tenk hvis dette var økonomisk gunstig for utbyggerne, slik at det var god butikk og. Det hadde vært noe. Det er en utopi. Bevare og restaurere det gamle? Rive og bygge nytt? Når vi diskuterer byutvikling, er det ofte dette som blir satt opp mot hverandre.

Vi lever i et samfunn som stadig utvikler seg. Både med tanke på arkitektur, bruksbehov og omgivelser. Og hvis vi står og ser rundt oss på Nytorget, er det ikke akkurat som vi finner en gjennomført stil. Det er et voldsomt virvar. Litt som resten av Kongsberg.

Jeg tar på ingen måte til orde for å ikke ta vare på historien vår, også gjennom bygg – men det virker som det gjentatte behovet for å bevare – stadig går på bekostning av utvikling. Noen blir så opptatt av å bevare den gamle bygningsmassen, at et snev av nytenkning og entusiasme – raskt blir slått ned. Dette fører igjen til handlingslammelse fra utbyggerne. Hva sitter vi igjen med da? En by med flere slitne historiske bygg som ingen tar vare på. Topp! Utbyggerne drar utenbys og legger igjen entusiasmen og pengene sine der. Så er det noen perler i Kongsberg som ingen vil utfordre, hva med å konsentrere oss om å ta vare på disse stedene: som Spennings gate, Kirketorget, Peckels-gate og ikke minst Bergseminaret.

Jeg er absolutt for å bevare der vi kan. Men ikke for enhver pris. Bokstavelig talt. Og, det ER blitt gjort mye i Kongsberg for å bevare historiske bygg. I 2018 var det en relativt oppsiktsvekkende operasjon hvor to verneverdige bygg ble fysisk flyttet fra Maurits Hansens gate til Rogstadbakken. I 2020 skrev vi at prislappen var på 7,5 millioner kroner, men sluttsummen er usikker. Nå står de to husene der. Fem år etter, fortsatt ubodd og fortsatt ikke ferdige. De skal klargjøres for å legges ut på markedet, da spørs det om noen vil kjøpe husene og ikke minst hva de faktisk blir solgt for.

Vi kan alle være enige i at det er mye spesiell arkitektur i Kongsberg. Det virker som at bygninger er satt opp litt her og der, uten en overordnet og helhetlig tanke på uttrykket. Men vi kan ikke forvente at utbyggere faktisk skal velge å satse i byen, restaurere bygg tilbake til sin opprinnelige stand – med vel viten om at det er et økonomisk tapsprosjekt. Så vet vi også at flere private huseiere strekker seg langt for å bevare og å ta vare på bygningene de eier. Men det må være utrolig seigt, å stadig bli møtt med emosjonell argumentering om at bygget som står der nå, uansett hvor forfallent det er, får vi aldri tilbake. Vi får aldri se det igjen, hvis det blir fjernet.

Når det gjelder Berntsengården så varslet Riksantikvaren innsigelse sist tirsdag. Og for å sitere Helge Skinnes i Fortidsminneforeningen i Buskerud; «Kongsberg har nå fått en tiltrengt pause i prosessen og vi har tid til å se for oss hvor flott en historisk tilbakeført utgave av dette huset kan bli som en del av en sårt tiltrengt byreparasjon». Riksantikvaren har reddet oss. Nytorget kommer til å fortsette å stå akkurat slik som i dag, en stund til.

Jeg vil heller bo i en by med et levende sentrum, med litt spesiell og rar arkitektur fra mange forskjellige tidsepoker – enn i en stille by med en haug gamle bygninger som ikke blir tatt vare på som skriker stopp all utvikling. Og jeg tør nesten ikke si det; men husk at en dag – kan det jo hende det er Krona som er verneverdig.