Det var et ellevilt resultat som ble presentert i den ferske meningsmålingen tidligere i uka. Opposisjonspartiet Høyre stormet fram, mens flertallspartiene Senterpartiet og Kongsberglista falt. Og det sistnevnte partiet falt hardt.

Selv om vi vil, er det vanskelig å snakke om de politiske linjene i Kongsberg uten å nevne den 10 år gamle KKP-konflikten. Konflikten som splittet Høyre, som skapte trøbbel og bråk internt. Konflikten som førte til at flere medlemmer meldte seg ut. Noen meldte seg ikke bare ut, de meldte seg også inn i partiet Kongsberglista. Det såkalte protestpartiet som ble etablert i juni 2012.

Kongsberglista er av mange blitt sett på som et ensaksparti – et parti og et fellesskap for alle som var imot Krona. Tidligere leder og frontfigur Kjell Gunnar Hoff, ville sagt at partiet ble dannet som motstand mot pengebruken til noen av de etablerte partiene.

Tre år etter Kongsberglista ble etablert, gjorde de et brakvalg. De ble uten tvil Kongsbergs største parti og de fikk 9 representanter inn i kommunestyret. Høyre endte da opp med 5 representanter, to færre enn ved forrige valg.

Hoff ble varaordfører, og på relativt kort tid ble han kjent som kommunens mest fargerike, omstridte og innflytelsesrike politiker. Partiet jobbet først og fremst for å ta vare på bymiljøene, men også Kongsberg sykehus, gruveåsen og flytting av Meheia-bommen. Ut av KKP-uenighetene hadde det altså dukket opp et hyperlokalt parti.

Etter flere runder, bestemte partiet seg for å stille til valg i 2019 – da gikk de fra 9 til 5 representanter i kommunestyret. Kranglingen hadde avtatt og Hoff gikk fra å være leder til å bli nestleder. Hoff-effekten begynte å avta. Det samme gjorde KKP-kranglingen.

Skal vi tro den ferske meningsmålingen, vil Kongsberglista få kun en representant i kommunestyret. Med andre ord, så fortsetter trenden. Velgerne rømmer fra partiet. Og det ser ut som veien går rett mot Høyre. De ville fått 11 representanter i kommunestyret hvis det var valg i dag. Men velgerne rømmer kanskje ikke, egentlig er de vel bare på vei hjem igjen?

Kanskje det er en umulig oppgave å etablere et bærekraftig parti basert på en karismatisk person og en sterk kampsak. Et lokalparti uten nettverk utenfor bygrensen og uten representanter til å snakke vår sak opp mot sentrale myndigheter. For hva er egentlig Kongsberglista uten Krona- og Hoff-effekten? Et artig blaff? Levedyktig - vil det neste året vise oss om det er.