Det utenkelige marerittet ble brått og brutalt til virkelighet her i Kongsberg for ett år siden. For det som lå an til å bli en helt vanlig onsdag, ble isteden til en dag man aldri vil eller skal glemme. Det sitter som klistret da den første meldingen kom om hendelsene på Vestsida. De neste timene fortalte en historie som gikk fra vondt til det verste.

Det er i dag, på dagen ett år etter, fortsatt vanskelig å ta fullt og helt innover seg det marerittet som utspilte seg på Vestsida i timen mellom klokka 18 og 19 denne kvelden. Uten forvarsel ble naboene Gun Mads, Hanne Merethe Englund, Andréa Meyer, Gunnar Erling Sauve og Liv Borge drept i Hyttegata av gjerningsmannen Espen Andersen Bråthen. Bare noen minutter tidligere hadde han med pil og bue også forsøkt å ta livet av en rekke tilfeldige mennesker som var i eller i nærheten av Coop Extra-butikken. En av de verste hendelsene i Norge i nyere tid utspant seg i en bydel i fredelige Kongsberg.

Vi vet i dag at Espen Andersen Bråthen var en utilregnelig person som var så syk at han ikke selv skjønte at han trengte hjelp. Vi vet også at han ikke ble vurdert av helsevesenet som så syk at man kunne tvangsinnlegge ham. En lovendring som trådte i kraft september 2017 har gjort det betydeligere vanskeligere å bli innlagt uten selv å gi samtykke.

Han hadde også over mange år isolert seg og levde et ensomt liv uten kontakt med andre. I retten forklarte han hvorfor han tydde til den brutale volden som tok livet av fem tilfeldige personer. Han sa selv han var redd for å bli blind og trodde at han måtte ta livet av andre for å bli født på ny. For oss som fulgte rettssaken var hans forklaring så absurd og uten logikk, men dessverre en fortelling om hvor galt det dessverre kan gå.

Våre folkevalgte på Stortinget gikk for langt da de innførte en innstramming av lovverket i september 2017. Det må bli enklere å tvangsinnlegge personer enn loven gir rom for i dag.

Nå har politikerne på Stortinget debattert lovverket etter drapene her i Kongsberg. De venter blant annet på et ekspertutvalg som skal evaluere vilkåret om manglende samtykkekompetanse for bruk av tvang i psykisk helse. De skal komme med sine anbefalinger innen 1. mai neste år.

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) og justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) åpner likevel allerede nå for at det vil komme endringer. I et intervju med Laagendalsposten og Drammens Tidende denne uka sier Ingvild Kjerkol blant annet: «Jeg vil, sammen med justis- og beredskapsministeren, vurdere om det er behov for endringer i taushetspliktreglene.» Nettopp denne regelen har vært en hemsko for informasjonsutvekslingen mellom politi og helsevesen.

Dette er en tragedie som bare har ofre, og det er mange av dem. Vi må aldri glemme at de måtte ofre livet sitt denne kvelden fordi det norske samfunnet ikke klarer å fange opp alle utilregnelige personer. Vi kan ikke vente at vi klarer å skape et samfunn som blir fullstendig trygt, men i respekt for de døde, de som mistet sine nærmeste, de som sitter igjen med traumer og alle andre berørte må denne hendelsen føre til et tryggere samfunn. Det er det politikerne som må sette rammene for. Det må helsevesenet og politiet bidra til gjennom å snakke bedre og trene oftere sammen. Og så må vi som samfunn bry oss litt mer. Det gjelder deg – det gjelder meg.

Det var en sterk opplevelse å se blomsterhavet og lysene til minne for ofrene. Vi må derfor ta vare på den hjertevarmen som omfavnet Kongsberg dagene, ukene og månedene etter tragedien.