Dette er et argument som flere politiske motstandere har brukt mot Kongsberglista. Svaret kan nok være ja i noen tilfeller, men jeg vil hevde at uavhengigheten i mange sammenhenger faktisk kan være en styrke. Vi i Kongsberglista opplevde det.

Det er for det første vanskelig å få innpass hos sentrale politiske motstandere som måtte besitte regjeringskontorene, og selv om de besittes av partifeller, kan det ofte være vanskelig oppnå noe som helst. Partihensyn kan f.eks. medføre hindringer. Det er også konkurranse om ressursene innad i partiene. Viktige suksessfaktorer er normalt godheten i de argumentene som fremføres og at de sentrale premissleverandørene og politikerne vet at dette er argumenter som har stor støtte hos lokale velgere og politikere. I tillegg er en løpende oppfølging av premissleverandørene og politikerne viktig, noe som kan være en vanskelig balansegang mellom regelrett mas og nøvendighet.

Et eksempel hvor sentrale politikere måtte opplyses og bearbeides var bomflyttingen på Meheia, og hvor jeg fikk anledning til å spille an aktiv rolle. Det var naturlig å arbeide tett med stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen (Sp), som jeg hadde samarbeidet nært med vedr. Kongsberg sykehus. Han var som vanlig svært aktiv og til å stole på, men han tilhørte opposisjonen. Det ble etter en stund klart at han ikke hadde den nødvendige kontakten med statsråd Jon Georg Dale i Samferdelsdepartementet. Dale representerte FrP. Vi drøftet saken i Kongsberglista og tok deretter kontakt med stortingsrepresentant Morten Wold fra FrP, som også hadde vært med på et innledende møte i Samferdselsdepartementet, som Lundteigen hadde ordnet. Jeg hadde ukentlig kontakt med Wold, både i Stortinget og per telefon. Han hadde igjen ukentlig kontakt med statsråden og hans statsekretær. Etter mange ukers arbeid nådde vi målet. Morten Wold gjorde en betydelig innsats. Det skal også legges til at det etter hvert hadde blitt stor og bred lokalpolitisk støtte til kravet om bomflytting og det ble selvfølgelig lagt merke til.

Effektive nettverk kan bygges uavhengig av partitilhørighet.

En av utfordringene på lokalt nivå er at vi noen ganger først reagerer når en sak med lokale konsekvenser har kommet til Stortinget eller for den saks skyld til fylket. Når et forslag er fremlagt for beslutning er det ofte svært vanskelig og tidkrevende å få det omgjort. Jeg tør hevde at vi må bli flinkere til å komme i kontakt med og opplyse premissleverandørene før det utformes forslag som har konsekvenser for vår kommune.

Men igjen, foruten argumentene er det viktigste at vi kan vise til et stort og bredt folkelig engasjement og ikke minst, at det er et nærmest enstemmig kommunestyre som stiller seg bak det vi ønsker å oppnå. Vi så dette i kampen for å beholde og forbedre et godt og velfungerende Kongsberg sykehus.

Det er korrekt at Kongsberglista ble stiftet for å forhindre KKP (og flyttingen av HiBu/USN) og at den saken bidro sterkt til at vi ble valgvinnere i 2015. Vi klarte dessverre ikke å forhindre KKP, men partiet har vært langt mer enn et en-saksparti og med en del tydelige merkesaker. Kongsberglista har fått gjennomført mange av de sakene vi gikk til valg på og det takket være den kraften som velgerne ga oss. Så det er dem vi skal takke.