Likevel er det for mange som ikke får like god rehabilitering og oppfølging som de burde. Vi må ikke glemme at et reddet liv også skal leves.

Hjerneslag er en alvorlig diagnose som kan påvirke hverdagen både til den slagrammede og de pårørende. I flere år har vi imidlertid gledet oss over en synkende dødelighet ved slag. Dødeligheten av karsykdommer i hjernen i 2021 bare en sjettedel av hva den var i 1970, viser statistikk fra Folkehelseinstituttet.

Men nå er tiden overmoden for å bli enda mer bevisst på hvordan vi kan bedre situasjonen for de som har hatt slag. Selv om mange får god rehabilitering og oppfølging, er det noen fakta som både bør bekymre og gi grunn til økt innsats. Norsk hjerneslagregisters årsrapport 2021 viser følgende eksempler (2022-rapporten kommer senere i år):

  • 49 prosent opplever å ikke ha like god livskvalitet som før slaget
  • Yrkesdeltakelsen reduseres fra 21 prosent til 15 prosent
  • 23 prosent hadde ikke fått dekket sitt behov for trening
  • 22 prosent hadde problemer med lesing eller skriving
  • Over 20 prosent har fortsatt ikke fått kontroll i spesialisthelsetjenesten eller i primærhelsetjenesten

Flere av disse kan få et bedre tilbud enn i dag, slik at de opplever det samme som de som faktisk klarer seg bedre. Men da må helsevesenet i enda sterkere grad følge opp anbefalingene i retningslinjer og pakkeforløp, vi må få en rehabiliteringsreform som for alle diagnosegrupper reduserer geografiske forskjeller og sikrer ressurser på riktig sted til riktig tid, og kunnskapen om slag og følger av dette hos blant andre fastleger må styrkes.